TORSTEIN STANGENES MARIANNE RØISELAND KNUT STRAND (foto)

Tirsdag fikk Elin Fadler beskjeden hun har ventet på siden hun gikk til sak mot Bergen kommune i 2001. Gulating lagmannsrett vedtok enstemmig at kommunen er erstatningsansvarlig for de skader hun pådro seg ved et høydehopp i en gymtime i 1986.

BT snakker med henne på plenen foran huset hun og ektemannen bor i. En katt kommer nesten lydløst mot henne fra siden. Hun hører den, kanskje ser hun den i øyekroken, og sier «pus», men kan ikke bevege nakken for å se den. Hun må snu hele seg for å få et glimt av katten i det den forsvinner inn under hagebordet.

— Hodet og nakke er helt boltet fast. De tre øverste nakkevirvlene er skrudd fast i kraniet. Nå går det an å fungere, selv om musklene i nakken protesterer. Livskvaliteten er mye bedre nå, sier hun.

- Forferdelig mye smerter

Den fatale ulykken skjedde da hun gikk i sjette klasse på Bønes skole. I en gymtime hoppet elevene høyde. Læreren var ikke til stede ved stativet før Elin hoppet og så ikke at matten hun skulle lande på hadde forskjøvet seg. 12-åringen landet derfor på gulvet med ryggen først etter å ha hoppet 1,20.

— Jeg begynte å grine. Det gjorde forferdelig vondt. På legevakten sa de at ryggen var kraftig forslått, men at det ikke var noe å gjøre med det. Fem dager etter våknet jeg og oppdaget at hodet hang ned til siden. Jeg måtte dra det opp etter håret, og ble kjørt til legevakten igjen. De fant ingenting, men jeg fikk en krage. Resten av barndommen og ungdomstiden var det forferdelig mye smerter, sier hun.

Måtte ta opp lån

Hun klarte videregående skole etter å ha tatt opp igjen noen fag. Hun hadde konsentrasjonsproblemer og kunne ikke studere mer. Hun fikk en jobb gjennom arbeidskontoret i 1993. Etter et par år fikk hun jobb i Nera, der faren jobbet.

— Jeg jobbet der til 1999, med en del sykemeldinger. Men i 1999 gikk det ikke lenger. Det var nesten uutholdelig, sier hun.

I BA leste hun om dr. Montazem i Tyskland. Hun reiste dit i 2001, og han fant ut at leddene mellom nakke og hode var løse. Fra 2001 til 2003 hadde hun fire operasjoner, der hun fikk operert inn seks titanplater og 16 skruer, noen av dem på 45 millimeter.

Operasjonene, som kostet nesten 600.000 kroner betalte hun selv, ved hjelp av sparepenger og lån fra bank og familie. Det var først etter å ha blitt undersøkt av dr. Montazem hun skjønte at hun ikke ville bli frisk fra skadene hun hadde fått i fallet. Legene i Norge hadde nemlig hele tiden vært optimistiske. Og høsten 2001 gikk hun til sak mot kommunen.

Erstatningen vil hjelpe

Hun tror ikke at hun noen gang kommer tilbake til arbeidslivet.

— Det som er igjen av helsen må jeg bruke på meg selv og opptrening, sier hun, som helt siden ulykken har gått to eller tre ganger i uken til behandling hos fysioterapeut.

Nå er hun uføretrygdet og har ikke betalt ned noe på lånet på en halv million kroner hun måtte ta opp.

— Erstatningen ville ikke veie opp for skaden jeg har fått. Men den vil hjelpe meg siden jeg har så lav inntekt, sier hun.

Tør ikke juble

— Hva er det som er verst av de dagligdagse gjøremålene?

— Det kan være alt mulig. Stå opp om morgenen, gjøre husarbeid, lage mat. Det har vært tøft for han også, sier hun og ser på ektemannen hun har vært sammen med i 12 år.

Selv om hun vant mot kommunen i lagmannsretten, tør hun ennå ikke juble. Kommunen har nemlig én måned på seg til å anke dommen.

— Vi spiste på Pastasentralen etter at vi hadde hørt resultatet. Vi kan ikke feire før vi er hundre prosent sikre. Men veldig glad, det var jeg. Det var en seier etter å ha kjempet i lang tid, sier hun.

TILKJENT ERSTATNING: Elin Fadler har endelig vunnet kampen mot kommunen, etter først å ha tapt i tingretten. - Det har vært tøft, men jeg følte jeg ikke kunne gi meg, sier hun.