— Bokmål er enklest, mener Ida Eline Ågotnes og Ruben Hauge fra Sotra.

Tall fra Hordaland fylkeskommune viser at 91 prosent av elevene i de videregående skolene i Hordaland benytter bokmål som hovedmål. Bare ni prosent bruker nynorsk.

— Dette er svært oppsiktsvekkende opplysninger for et av fylkene der nynorsk til nå har stått sterkest, sier Dan Femoen (H), nestleder i opplærings- og helseutvalget i Hordaland fylkeskommune.

Enda mer oppsiktsvekkende blir det når man sammenligner med tallene fra grunnskolen. I 2011 var det 34 prosent av elevene i 10. trinn i fylket som hadde nynorsk hovedmål. Den andelen krymper altså til ni prosent når elevene begynner på videregående.

Fra nynorsk til bokmål

Tallene fra de enkelte kommunene viser at flukten fra nynorsk er gjennomgående i hele fylket. I enkelte kommuner snur det helt om. I Stord har for eksempel hele 98 prosent av elevene i grunnskolen nynorsk som hovedmål. På videregående har 90 prosent bokmål.

Mange mindre nynorskkommuner har ikke egne videregående skoler. Av dem som har det, er det Voss som holder best stand, men selv der har flertallet (51 prosent) bokmål som hovedmål.

Sotra-kommunene Fjell og Sund er eksempler på to gamle nynorskkommuner som får stadig flere bokmålselever. Av 357 elever som begynte på første året på Sotra vidaregåande skule i fjor høst, var det bare åtte som valgte nynorsk som hovedmål. 349 valgte bokmål. Det tilsvarer 98 prosent av elevene.

- Alt rundt er på bokmål

— Det er lettere å skrive og lese bokmål, selv om vi er vant med nynorsk fra grunnskolen, sier Ida Eline Ågotnes (16) og Ruben Hauge (22).

- Hva kommer det av?

— Vet ikke. Kanskje fordi alt rundt oss er på bokmål.

De to ungdommene vi treffer på Sartor senter går begge på videregående i Bergen. De er vokst opp på Sotra, snakker dialekt og har hatt nynorsk som hovedmål tidligere.

Det de sier, stemmer med resultatene av en undersøkelse Noregs Mållag gjorde blant ungdom i Valdres i 2010. Da svarte flertallet av ungdommene at de skiftet til bokmål fordi nynorsk var vanskelig og i mindretall.

- Fikk ikke valget

Sundsokningen Ruben Hauge tar et påbygningsår på Danielsen videregående, og har valgt bokmål som hovedmål. Det har han gjort til tross for at han hadde nynorsk som hovedmål både på barne- og ungdomsskolen.

— Torsdag hadde vi tentamen i hovedmål. Jeg merker at jeg er mye mer avslappet når jeg kan skrive bokmål enn under nynorsk-tentamen. Da er det opp med ordlisten hele tiden, sier han.

Han forteller at det er to stykker i klassen hans som har nynorsk som hovedmål. Å bytte hovedmål har gjort ham bedre i norskfaget totalt, mener han.

— Jeg har jo lært den nynorske grammatikken, og merker at de andre i klassen ofte spør meg om hjelp, sier Hauge.

Ida Eline Ågotnes hadde nynorsk i barneskolen, men gikk over til bokmål på ungdomsskolen. Nå går hun på Laksevåg videregående, og tror ikke det er noen der som har nynorsk.

— Jeg kan ikke huske at noen ga oss valget engang, sier hun.

Bekymret mållag

Leder i Hordaland Mållag, Martin Årseth, er skuffet over tallene.

— Det er ikke så godt å vite hva som er grunnen til at nynorskelever går over til bokmål. Videregående skoler ligger ofte i mer sentrale strøk, og mange må til byen. Der skriver flertallet bokmål, og det kan hende at en del nynorskelever derfor velger å bytte. Det synes vi er veldig synd, sier han.

Årseth sier at mange som har hatt nynorsk i grunnskolen, senere veksler mellom målformene.

— Det er bra at folk kan bruke begge målformer. Men det er et tap for nynorsken hvis det ikke blir sett på som et fullverdig bruksspråk. En del skriver bokmål på jobb og skole, og nynorsk privat. Men når de snakker, går det som oftest i dialekt hele tiden, sier han.

Også Femoen er bekymret.

— Nå må vi finne årsakene til at så mange elever bytter hovedmål ved overgangen til videregående skole. Resultatene viser at nynorsk som hovedmål er på vikende front, og at nynorsk som skriftspråk vil trues dersom ikke flere velger å ha nynorsk som hovedmål, sier Femoen.

Hvorfor flykter elevene fra nynorsken?