Syv kvinner er samlet i klasserommet på Stend videregående skole. Dagen er satt av til å lære om konflikter og megling. Helt bakerst i klasserommet sitter Christin Borge og Marianne Dale Berland. De går første året på helsefagskolen, og har valgt å fordype seg i psykisk helsearbeid.

— Jeg jobber som barne- og ungdomsarbeider. Dette faget vil gjøre meg bedre rustet i arbeidslivet og gi meg mer i ryggsekken, sier Borge.

Målet med fagskolene er å gi et yrkesrettet alternativ til høgskole. I Hordaland finnes det to offentlige helsefagskoler. Fitjar fagskole startet opp med fem deltidsstudenter i eldreomsorg, mens Fusa fagskole startet opp med ni deltidsstudenter i psykisk helsearbeid og syv i kreftomsorg. Få måneder etter har fem sluttet, og 11 er igjen i klassen.

Det er denne klassen som samles på Stend hver onsdag. Borge og Berland tror det er flere grunner til at det er så få søkere til deltidsutdanningen.

— Det er lite opplyst om tilbudet. Mange får også lite støtte fra arbeidsplassen, sier de.

- Dyrt med få elever

Mens nesten 800 personer begynte på teknisk fagskole i Hordaland høst, valgte bare 100 helsefag.

— Vi mener at vi gir et godt tilbud, men vi har for få søkere. Det er felles over hele landet at søkertallet er lavt, sier opplæringsdirektør Inger Øvsthus-Tønder i Hordaland fylkeskommune.

Hun tror noe av grunnen til at få tar den statlig finansierte utdanningen, er at de ikke får automatisk lønnskompensasjon når de har gjennomført kursene. De får heller ingen egen yrkestittel.

— Det kan være kommunene ikke vet helt hva kompetansen går ut på, og hvilke oppgaver som kan passe dem som deltar, sier Øvsthus-Tønder.

Hun mener utdanningen er viktig fordi den styrker helsepersonellets teoretiske kunnskaper. Opplæringsdirektøren frykter konsekvensene hvis ikke rekrutteringen til helsefag tar seg opp.

— Det spørs hvor lenge vi kan holde på med et så lite elevgrunnlag. Det er dyrt å bare ha fem elever i en klasse, sier hun.

Klarte ikke bruke alle pengene

500.000 kroner som skulle gå til helsefagene i Hordaland må returneres til Helsedirektoratet på grunn av for lav deltakelse.

— Det er for dumt. Vi vet at dette er kompetanse som er avgjørende for at vi skal lykkes som region, og så returnerer vi 500.000 kroner innenfor et felt som er i vekst og som har utfordringer innen kompetanse og rekruttering, sier fylkespolitiker Ruth Grung (Ap).

Hun ba fylkesutvalget stemme for en strategi for rekruttering til helsefagene ved fagskolene i Hordaland, men fikk ikke flertall for forslaget.

— Jeg frykter at kommunene som arbeidsgiver er for lite fokusert på hvor viktig det er at folk tar formell kompetanse videre i fagene, sier Grung.

Hun understreker at det er avgjørende at kommunene har nødvendig kompetanse nå som samhandlingsreformen gir kommunene større ansvar for helsetjenester.

Trenger kompetansen

Leder i oppvekstutvalget i Hordaland fylkeskommune, Roald Steinseide (Frp), understreker at det er et godt fagskolemiljø i Hordaland. Fylket har 25 prosent av landets fagskolestudenter.

— Men innen helsefag har vi en utfordring. Vi vil få bruk for mye mer folk i helsesektoren fremover, men klarer ikke å rekruttere godt nok. Styret må se på hvordan vi kan rekruttere mer inn til helsefagene, sier Steinseide, som også er styreleder i Fagskolestyret.

Han tror tilbudet må markedsføres bedre.

Steinseide understreker at det er alvorlig for samfunnet om vi ender opp med for få helsefagarbeidere. Innen tekniske fag er situasjonen en helt annen.

— Vi har en veldig stor studieøkning både på maritime fag og den tekniske fagskolen. Vi skal klare å bygge dette miljøet på helsefag også, sier Steinseide.