— Det er jo det vi alltid har trodd, sier lektor Geir Nordal-Pedersen på Ytrebygda skole.

I rapporten «Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen» fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU i Trondheim, har forskerne Torberg Falch og Linn Renée Naper sett på elevenes prestasjoner ved nasjonale prøver og avgangseksamen i ungdomsskolen. De finner en tydelig sammenheng mellom lærernes kompetanse og elevenes resultater.

Nordal-Pedersen er ikke i tvil om at undersøkelsen tegner et korrekt bilde.

— Man kan ikke tilegne seg hovedfagskompetanse i ettertid. Da er det lettere å tilegne seg pedagogisk kompetanse.

- Nedvurderer kunnskap

I Norsk Lektorlag er de glade for undersøkelsen.

— Det har vært påfallende lite interesse for å undersøke dette i Norge. Man har ikke ønsket å vite noe om det, sier Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag (NLL).

Bare det å mene at utdanning gjør en forskjell, er det litt pinlig å mene i Norge, hevder Paulsen.

— I Norge har det vært ikke-interesse for kunnskapen til dem som skal formidle kunnskapen, sier hun.

Forklaringen er at man har vært redd for å få bekreftet noe som kan oppfattes som politisk ukorrekt i Norge, tror Paulsen.

— Det finnes en viss ukultur som nedvurderer effekten av universitetsutdanning.

Sterkest i matte

Det finnes få - om noen - norske undersøkelser av betydningen lærernes utdanning har for elevenes læringsutbytte. Inntil nå har svarene i hovedsak vært basert på tall fra USA. Konklusjonen derfra har vært at det ikke er noen sterk sammenheng. Nå tegner undersøkelsen fra NTNU det motsatte bildet.

Sterkest var effekten i matematikk. Der beskrives effekten som «statistisk signifikant og forholdsvis stor».

På nasjonale prøver var resultatene 3,8 poeng bedre hvis læreren var adjunkt med opprykk og 5,6 poeng bedre hvis læreren var lektor, sammenlignet med en adjunkt.

På avgangsprøven er «lektoreffekten» på 0,8 karakterpoeng. Elever som har lærere uten høyere utdanning er effektene klart negative i matematikk og lesing.

Forskerne konkluderer med at resultatene gir «en tydelig indikasjon på hvordan sammenhengen er mellom lærernes formalkompetanse og elevresultater i den norske skolen».

- Ypperlig utdannelse

Gro Elisabeth Paulsen tar undersøkelsen til inntekt for Lektorlagets syn på hva som bør skje med lærerutdanningen i Norge.

— Når det snakkes om at man skal bedre lærerutdanningen, overses det at det allerede finnes en ypperlig lektor- og lærerutdanning i Norge. Den finnes ved universitetene.

Konklusjonen er at universitetene bør få en mer sentral rolle i utdannelsen av lærere.

— Politikere og beslutningstakerne kunne spart seg veldig mye ved å si at lærerne på ungdomstrinnet bør være lektorer eller adjunkter med universitetsutdanning, sier Paulsen.

— Og de lærerne på ungdomsskolen som ikke har slik bakgrunn, bør sendes på etterutdanning på universitetene.

- Bedre samtale

På Ytrebygda skole har om lag halvparten av lærerne universitetsutdannelse. En såpass høy andel gjør noe med arbeidsmiljøet, mener lektor Nordal-Pedersen.

— Vi diskuterer fag på en annen måte. Lærerne har en faglig kompetanse som gjør at de kan veilede andre. Det gir en bedre samtale.

Brekke, Eirik