Det er siste skoledag for klasse 2a ved Bergen Handelsgymnasium. Elevene venter spente på at lærer Sissel Sandven skal dele ut karakterene. Én etter én får de utskriften som viser årets prestasjoner.

— Det ser bra ut dette her, sier Sandven til en elev. En annen får beskjed om å konsentrere seg mer neste skoleår.

En jente stryker en medelev på ryggen og sier at det kommer til å gå bra.

— Nei, det går ikke bra, svarer hun. Like etter går armene til værs og et «jey!» runger ut i klasserommet.

Stian Lundberg (17) og kameratene i klassen får noen ord fra læreren om karakterene de har i hånden. Han opplever at de ulike lærerne setter karakter etter ulike kriterier.

— Det kan avhenge litt av lærernes person, sier han.

Karakterene avgjør

Standpunktkarakterene vil avgjøre hvilke studier elevene i klasse 2a får plass på når de senere skal ut i utdannings- systemet. For ungdomsskoleelever vil karakterene bestemme hvilke videregående skoler de får begynne på.

Men elevene kjemper ikke om skole- og studieplass på like vilkår, viser en ny studie fra NIFU STEP, Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Vanskelig å være rettferdig

Rapporten viser at lærerne er opptatt av å gi rettferdige karakterer, men at de synes det er vanskelig.

— Det er interessant å se hvordan karaktervurderingen varierer over hele linjen; innenfor fag, mellom fag og mellom skoler, sier Tine Sophie Prøitz som har skrevet rapporten sammen med Jorunn Spord Borgen.

Alle de 41 lærerne som er intervjuet hadde et sterkt ønske om klarere retningslinjer på hvordan karakterene skal settes.

— Noen mener også at det regionale samarbeidet må styrkes. Lærerne ønsker en arena hvor de kan diskutere hva en god prestasjon er, sier hun.

Studien viser at lærerne har ulike syn på hva standpunktkarakteren er et uttrykk for.

— Vi får fire forskjellige hovedsvar. Det ene er at den skal vise oppnådd kompetanse til slutt i opplæringen. Dette er i tråd med regelverket. De andre svarene er mindre i tråd med regelverket, der det oppgis at oppnådd kompetanse underveis, innsats, holdninger og andre sider ved eleven også vektlegges.

Bekymret

Særlig lærerne på ungdomsskoletrinnet var bekymret for at elever ikke skal få plass på den videregående skolen som de fortjener.

— De mener noen får konkurransefortrinn fordi det er enklere å få gode karakterer på enkelte skoler, sier Prøitz.

Studien viser også at svake og sterke elever forskjellsbehandles.

— I alle fag bortsett fra kropps-øving, hvor deltakelse vektlegges likt for alle, oppgir lærerne at deltakelse gis større betydning når karakter settes for svake elever enn for sterke elever.

- Stor uenighet

Lektor Kjersti Astad opplever at det er stor uenighet om karakterer når to lærere skal vurdere den samme elevens prestasjoner.

— Det er vanskelig å komme frem til felles kriterier, sier Astad, som underviser i norsk og spansk ved Bergen Handelsgymnasium.

Hun tror også det er uenighet om hva standpunktkarakteren skal uttrykke.

— Det er sluttkompetansen som skal vurderes. Det er et stort gap mellom tidligere praksis, hvor karakteren skulle gjenspeile utvikling, og dagens praksis. Det kan være vanskelig for de som har vært lærere lenge å omstille seg, sier hun.