• De går her for å lære norsk, men det sosiale aspekt er også viktig. Mange av elevene har lyst til å komme på kurs hver eneste dag.

ALF E. RIPLE

Det sier Karen Marie Flo, pensjonert norsklektor, nå prosjektleder for Seniornorsk for fremmedspråklige.

Sammen med 10-12 andre pensjonerte lærere — noen fra videregående, andre fra grunnskolen - gir hun innvandrere og asylsøkere en første innføring i det norske språk. Dette er også en variant av eldre hjelper eldre, i og med at målgruppen først og fremst er de godt voksne fremmedspråklige i Bergen. Lærerne jobber frivillig og gratis.

I en tid med sterk fokusering på betydningen av norskkunnskaper for å fremme innvandreres integrering i det norske samfunnet, er dette tiltaket av stor verdi. Her kommer elever av mange forskjellige nasjonaliteter og med kunnskaper på mange nivåer, noen er faktisk analfabeter, men de vil så inderlig gjerne lære å snakke norsk.

Hardt men gøy

Stadig kommer det nye til, og undervisningen må foregå helt på grunnplanet, forteller Karen Marie Flo.

— Vi må begynne med hverdagslige uttrykk som «dette er en stol» og «dette er et bord», og ellers navn på ting som omgir oss. Jeg er glad vi har med oss lærere med praksis fra grunnskolen, for her må det brukes en annen pedagogikk enn den jeg er vant med, sier lektor Flo.

Ettersom mange av elevene bare kan sitt eget lands språk, blir fingerspråk og kroppsspråk vesentlige elementer i «samtalen» mellom lærer og elev. Det blir ikke lettere av at elever fra så forskjellige land som Somalia, Iran, Vietnam, Bosnia med flere gjerne skal undervises samtidig.

— Jeg er helt utslitt etter en kursdag, for man må gi så mye av seg selv. Men det er jo så gøy! sier Karen Marie Flo, som forteller at det blir en undervisning med mye smil og latter.

Sterk motivasjon

Elevene er så motiverte, sier hun, og de vil så gjerne lære å snakke norsk. Mange savner kontakt med nordmenn. De forteller gjerne at de har hyggelige norske naboer som smiler og hilser - «men de snakker ikke med oss». Så er de desto mer strålende når de under en tur på byen møter en av lærerne fra kurset og kan bruke sine nyervervede kunnskaper til en rask prat.

I tillegg til norskkunnskaper, prøver lærerne å putte inn i elevene kunnskap om norske samfunnsforhold og kultur. Samtidig får lærerne et godt innblikk i kultur og forhold i de land innvandrerne kommer fra.

— Vi har lært enormt mye, sier Karen Marie Flo, og understreker at arbeidet utvikler gjensidig forståelse og vennskap.

Ved en anledning fikk hun, som eneste norske kvinne, være med på en somalisk kvinnefest. Selv har hun lagt hele hjemmet sitt åpent for kursdeltakere så de fikk se hvordan nordmenn lever.

Ingen pugging

Undervisningen drives mandager i Bergen Internasjonale Kultursenter (BIKS), med kurs for både nybegynnere og viderekomne. Samme sted er det en håndarbeidsgruppe hver fredag, der elever kommer sammen og får praktisere norsk.

Lederen av gruppen er logoped, dermed blir det lurt inn atskillig språkkunnskap også i håndarbeidstimene. I tillegg drives det en undervisningsgruppe i Engensenteret om torsdagene.

-Vi legger vekt på det muntlige, og elevene er veldig glad for å slippe grammatikk-pugging, sier Karen Marie Flo.

Hun kan stolt fortelle at deltakelse på språkkurs har medvirket til at flere somaliske kvinner har fått seg arbeid.

Opptakten til kursene ble gjort under Eldreåret 1999 og kom i gang med økonomisk støtte fra Eldrekomiteen i Bergen. Det ble startet et par grupper med lektor Flo som frivillig leder, men tiltaket ble på en måte «hengende i luften» slik at man følte behov for tilknytning til en organisasjon.

Samarbeid

Kontakt ble etablert med Bergen Røde Kors, som nå driver prosjektet sammen med Bergenhus bydel. Bydelen betaler læremidler mens Røde Kors tar sekretærarbeid og regnskaper.

Det trengs flere lærere både som vikarer og fordi det er ønskelig med mer gruppearbeide. Elever er det ingen mangel på, hvis man bare får tak i dem. Det er ikke lett å spre kunnskap om kursene til mennesker som ikke kan lese norsk. Heldigvis er det utviklet godt samarbeid med Mottaks- og kompetansesenteret for integrering av innvandrere og flyktninger (MOKS).

Tiltaket i Bergen er enestående og initiativet smitter. Da Karen Marie Flo på en kongress om eldrepedagogikk holdt et innlegg om hvordan eldre hjelper eldre innvandrere i Bergen, fikk hun vite at ingen andre driver noe tilsvarende. En kanadisk professor viste svært stor interesse, og i København kommer det trolig i gang noe lignende. I Ålesund har Røde Kors nylig fått i gang et tilsvarende tiltak.

MANGE NASJONER. Lærer Torhild Wollmann (nummer to fra høyre) har ingen lett jobb når hun samtidig skal undervise både unge og eldre elever fra (fra venstre) Etiopia, Vietnam og Bosnia
FOTO: ALF E. RIPLE