• Unge med forsinket døgnrytme vil trenge langvarig behandling for å følge rytmen til resten av samfunnet, sier psykolog Ane Wilhelmsen-Langeland.
Ane Langeland Wilhelmsen.jpg

I dag forsvarer Wilhelmsen-Langeland (bildet) doktorgraden sin om hvordan søvnige ungdommer kan få hjelp med lys og melatonin. Doktorgraden er gjort ved Institutt for global medisin og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Gjør natt til dag

Ekspertene kaller det forsinket søvnfasesyndrom. Fem til seks prosent av unge mellom 13 og 25 lider av det. En ungdom med slikt søvnfasesyndrom sover like lenge og like godt som jevnaldrende, men sovner gjerne ikke før i totiden om natten og sover da tilsvarende lenge på morgenen, hvis de får lov. Noen har skrudd rytmen så mye at de sovner på morgenkvisten og sover til langt ut på ettermiddagen.

— Problemet for disse ungdommene er at søvnrytmen deres lar seg ikke snu med litt selvdisiplin, sier Wilhelmsen-Langeland.

En time om dagen

Kuren som viste seg å virke, består i å stå opp en time tidligere hver dag inntil rytmen er på plass og starte dagene med lysterapi. Samtidig tar de melatonin, som er kroppens naturlige søvnhormon, før de legger seg. De som stoppet behandlingen, skled tilbake i den forsinkede rytmen.

- Betyr det at dere anbefaler ungdom å gå på sovemedisin over lang tid?

— Melatonin er ikke vanedannende. Det er ikke tradisjonell innsovingsmedisin, men et stoff alle mennesker produserer selv. De med forsinket døgnrytme når sin melatonintopp mye senere. Det kan vi rette på ved å gi melatonin noen timer før deres naturlige økning ville kommet, sier Wilhelmsen-Langeland og understreker samtidig at både lysbehandling og melatonin bør brukes i samråd med lege eller søvneksperter.

- Trappe forsiktig ned

- Vil disse trenge livslang behandling?

— Forsinket søvnfasesyndrom er mindre vanlig jo eldre man blir, og vi tror mange kan vokse det av seg. Vi pleier å råde folk som får slik behandling om å trappe forsiktig ned når søvnrytmen er blitt stabil. Da kan de tillate seg å sove lenger i helgene, eventuelt kutte ned på lysbehandlingen. De må prøve seg frem, sier hun.

Noen nattugler sliter seg opp for å sitte på skolepulten etter bare noen timers søvn. Verken karakterer eller intelligens var dårligere enn de andre elevene i undersøkelsen, men den dårlige rytmen er slitsom å leve med og gjør antagelig noe med nattuglenes selvbilde.

Tviler på seg selv

Forskerne fant ut at de med forsinket døgnrytme er mer disponert for psykologiske problemer, de deltar mindre sosialt og har dårligere planleggingsevne enn sine jevnaldrende.

Hva som kom først, søvnproblemene eller personlighetstypen, er vanskelig å si, konstaterer psykologen.

— Omverden maser om at de må ta seg sammen. Til slutt begynner de å tvile på seg selv. At de virkelig er lat og burde skjerpe seg. Jeg lurer på om det også kan påvirke personlighetsutviklingen over tid, sier Wilhelmsen-Langeland.

Hun har et søvnråd å komme med til alle som tidvis sliter med å komme seg inn og ut av seng til riktig tid, men som ikke lider av noe syndrom:

Effekten får du ved å stå opp tidligere, da blir du tidligere søvnig neste kveld. Det hjelper lite bare å legge seg tidligere.