KNM «Kvikk» sendte i den mest intense fasen av elektronisk krigføring støy på militære frekvenser (jamming) med alle tilgjengelige radiosendere om bord. «Blast»-fasen som den ble kalt, varte fra 20 minutter opptil flere timer i strekk.

Sjøforsvaret kartla i 1997 strålingen om bord i den gjenoppbyggete «Kvikk» med assistanse av den britiske, nederlandske og amerikanske marinen. Men de målte bare hver enkelt radiosender, ikke effekten av at alle sendte samtidig, opplyser senioringeniør Steinar Nestås i Forsvarets logistikkorganisasjon til Bergens Tidende. Han koordinerte «Kvikk»-målingene.

— Vi forsøkte å beregne totaleffekten matematisk, men informasjonen var for usikker. Målinger av alle senderne på en gang ville gitt så stort rom for tolkning at vi ikke kunne brukt dem til noe. Dessuten var den ekstra senderen med antenne på akterdekket - som «Kvikk» hadde for støysendinger - ansett som den mest aktuelle strålekilden. Vi var mest opptatt av å måle den, sier Nestås.

Redusert effekt

Målingene på «Kvikk» ble gjennomført med sterkt redusert effekt. Maksimal utsendelse på hver sender ble oppnådd under innkjøringen av måleinstrumentene, men under de faktiske målingene var effekten bare 1-10 watt, en brøkdel av den realistiske utsendelsen.

— Vi sammenholdt måleresultatene med innkjøringsfasen og skalerte dem opp matematisk til full effekt etter en standard metode for slike målinger. Skulle vi sendt på full effekt hele tiden, måtte vi ha innstilt antennene for hver frekvens. Da ville målingene ha tatt lang tid, kanskje et år. Vi måtte bli ferdige i løpet av et par måneder, sier Steinar Nestås.

Han mener at måleresultatene ville blitt noenlunde de samme også med full effekt og ser heller ikke noe problem i at «Kvikk» ble målt mens båten lå fortøyd ved kai på Haakonsvern, ikke under realistiske operasjonelle forhold til sjøs. Det er hevdet at saltavsetninger på antenner fra sjørokk påvirket strålingsmiljøet.

— Vi utførte målinger mens båten lå i fortøyningsbøye mellom hovedkai og Knappen for å få mer realistiske forhold, men måleresultatene var stort sett de samme. Vi prøvde å gjenskape forholdene på «Kvikk» så godt vi kunne, og jeg tror vi fanget opp de fleste faktorer av betydning for strålingsmiljøet. Men har vi oversett noe, måler vi gjerne alt om igjen, hvis noen ber om det. Vi har ingen prestisje i forhold til dette, sier Nestås.

Han mener personlig at langtidsbestrålingen som «Kvikk»-besetningen var utsatt for, er viktigere enn effekten av at de brukte mange sendere i støysendinger.

Arbeidsgruppe

Sjøforsvaret har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på strålingsforholdene om bord på alle marinefartøy. Gruppen arbeider innenfor prosjektet «HMS Sjø», den omfattende kartleggingen av helse, miljø og sikkerhet i Sjøforsvaret som forskere fra Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen er i gang med. De vil også vurdere om det må gjøres nye undersøkelser på «Kvikk».

Det er blant annet aktuelt å måle lavfrekvente elektromagnetiske felt, en side ved strålingsmiljøet om bord som ikke er kartlagt. Lavfrekvente felt kan oppstå ved utsendelse fra flere radiosendere samtidig. De finnes ellers rundt alle strømførende kabler og ledninger, eller i tilknytning til generatorer og maskiner.

Prosjektgruppen vil videre vurdere om det skal utarbeides en oversikt over hvor om bord «Kvikk»-mannskapene var i forhold til strålingskildene. En slik oversikt, kalt en eksposisjonsdatamatrise, har vært etterlyst gjennom hele «Kvikk»-saken på bakgrunn av at de fleste barna med medfødte misdannelser er barn av befal. Befal arbeidet og oppholdt seg ifølge «Kvikk»-foreldrene på steder der de var mer utsatt for stråling enn menige.

Avventer forskerne

Radarmålingene på «Kvikk» kan også bli revurdert. De viste så lave verdier at måleresultatene ble beskrevet som null. Sjøforsvaret har tidligere vurdert å anskaffe nye spesialinstrument fra Frankrike for mer nøyaktige målinger.

Sjef for Saniteten i Sjøforsvaret, kommandør Jan Sommerfelt Pettersen, sier til Bergens Tidende at han foreløpig avventer vurderingen til forskerne ved Seksjon for arbeidsmedisin.

— Hvis våre samarbeidspartnere mener at det er behov for nye målinger av strålingsnivåene for å komme til bunns i «Kvikk»-mysteriet, er vi selvsagt innstilt på det, sier Sommerfelt Pettersen.