Det er bare en svært liten andel av lovbruddene i trafikken som oppdages. Risikoen er så liten at du kan kjøre ulovlig i årevis uten å bli stoppet.

— De fleste overvurderer sjansen for å bli tatt. Politiet reagerer ikke så ofte som vi tror, sier Rune Elvik, forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt.

En fersk rapport fra instituttet viser at det i snitt tar seks år å bli oppdaget ved konsekvent ulovlig kjøring. Risikoen er høyest ved promille, mens manglende bilbelte, bruk av mobil og høy fart er de neste på listen.

Jo grovere lovbrudd, jo lettere er det å bli oppdaget.

— Hvis du alltid kjører lite grann over fartsgrensen, er sjansen for å bli tatt i praksis omtrent null. Mens de som kjører virkelig fort har mye større risiko, sier Elvik.

Men selv ved særlig grove fartsovertredelser kan du kjøre i nesten to måneder før du blir tatt. Også svært høy promille vil først oppdages når du har kjørt i fem måneder.

Les også: De fleste bildrap skjer på bygden

Ønsker flere kontroller

Omtrent 80 prosent av dem som tas for forseelser i trafikken, har kjørt for fort. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sa i forrige uke at strengere straff er oppskriften på å bremse råkjørerne.

Eksperter bt.no har snakket med, mener innskjerpingen er nytteløs om den ikke følges opp med flere kontroller.

Hans Olav Hellesøe i Statens vegvesen har gransket dødsulykkene på Vestlandet i flere år. Han mener synlige kontroller er det viktigste enkelttiltaket for å få ned ulykkestallene.

— Politiet må være på veiene når disse tingene skjer, sier Hellesøe.

Også veidirektør Terje Moe Gustavsen mener tidspunkt betyr mer enn volum.

— Det hjelper ikke med kontroller mandag formiddag hvis råkjøringen skjer på nattetid i helgene, sier han.

— Det må være risiko for å bli tatt når ungdommene er ute på veiene i helgene, mener Kristin Øyen i Trygg Trafikk.

Uttalelsene får støtte hos forskerne.

Ifølge Transportøkonomisk institutt, vil en tidobling av fartskontroller redde 25 liv hvert år. For promillekontroller vil en slik økning redde 20 liv årlig. Om alle også bruker bilbelte, betyr det ytterligere 24 liv.

— Flere politikontroller kan alene redde 50 liv årlig. Det krever en mangedobling av dagens nivå, sier Rune Elvik.

— Regnestykket viser at det også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt med en slik økning. Jeg tror likevel ikke det er realistisk å få til.

Les også: Skal miste lappen ved 0,2 promille

De fleste ungdommer oppdager i dag at de kan kjøre som griser, uten noen gang å bli tatt

Rune Elvik

Flest tas av fotoboks

Selv om risikoen for å bli tatt har økt noe de siste tiårene, er omfanget av politikontroller nær halvert siden 1990. Forklaringen er at flertallet nå tas av fotobokser.

Likevel er ikke UP-sjef Runar Karlsen bekymret for at politiet er for lite synlig på veiene.

— Synlige kontroller er grunnfjellet i vår virksomhet, sier Karlsen, som i går fortalte om UPs nye linje med spaning og «smartere kontroller».

UP kontrollerer årlig rundt 900.000 bilister og motorsyklister - et betydelig antall, mener Karlsen. Han sier at en mangedobling av kontrollvirksomheten er et spørsmål om ressurser, og derfor noe politikerne må ta stilling til.

— Vi må konsentrere oss om å gjøre det vi kan med det vi har. Det betyr å kontrollere smartere og bruke ressursene effektivt. Så må andre gjøre det de kan, sier Karlsen.

Han nevner særlig påtalemyndigheten.

— Straffereaksjonene må følges opp skikkelig, med høye bøter og tiltale på grove forhold. Det er viktig, sier han.

Rune Elvik sier at tidligere studier viser at flere kontroller påvirker både kjøreatferden og antall ulykker.

— De fleste ungdommer oppdager i dag at de kan kjøre som griser, uten noen gang å bli tatt. Om de hadde gjort seg den omvendte erfaringen, ville det nok hatt en virkning.

Er politiet synlige nok? Diskuter saken i kommentarfeltet nederst.

TRAPPER OPP: UP tar i bruk nye metoder, som sivilt politi og spaning. Men risikoen for å bli tatt er for gjennomsnittbilisten ekstremt liten. FOTO: Scanpix