De alvorlige fremtidsutsiktene fremkommer i en fersk risiko— og sårbarhetsanalyse for Hordaland. Rapporten er utarbeidet av beredskapsenheten hos Fylkesmannen, i samarbeid med en rekke andre etater.

Analysen viser til klimaprognosene som varsler mer ekstremvær, med kraftigere stormer og nedbør utover i dette århundret. Kort sagt: mer skadelig vær på Vestlandet.

Hele den årlige nedbørsøkningen på 20 prosent forventes å komme i kortvarige, men ekstreme regnværsperioder - lik den Hordaland opplevde natt til i går.

— Vestlandet vil få økt flomfare om høsten. Samtidig ligger det an til flere og større naturulykker som store jord-, snø- og fjellskred, slår risikoanalysen fast.

«Kritisk»

Ekstrem nedbør er definert som over 70 mm i døgnet. I løpet av det siste uværsdøgnet kom det over dobbelt så mye i Bergen.

Slår de varslede klimaendringene til, kan man i fremtiden heller ikke utelukke nedbørsintensitet på utrolige 100 mm i timen. Slike hendelser vil kunne inntreffe på ettersommeren, når det er varmt og mye fuktighet i luften, heter det i rapporten.

Nedbør i voldsomme skyll har langt større og mer alvorlig skadepotensial enn det jevne «sipregnet» vestlendingene har lært seg å leve med.

Skulle de aller verste nedbørsscenariene bli virkelighet, vil områder i Hordaland kunne bli påført store materielle skader.

— Over tid vil mange veier bli omgjort til elveløp, de materielle skadene på veinett og privat eiendom vil kunne nærme seg 500 millioner kroner og derfor bli kritisk. En kan heller ikke utelukke at liv vil gå tapt i forbindelse med at beboere prøver å sikre elveløp, veier og eiendom, advares det i risikoanalysen.

Arealplanlegging

For å hindre de verste utslagene av ekstremværet, peker rapporten på det ansvaret fremtidens utbyggere, kommuner og fylkeskommuner har for å forebygge skader.

— Det må tas høyde for den kommende økningen i naturulykker i alle former for arealplanlegging. I fremtiden kan man ikke lenger basere seg på erfaring og statistikk i kartlegging av risiko, for ulykkene vil kunne inntreffe oftere, mer ødeleggende og på nye steder. Myndighetene må i økende grad også båndlegge arealer som er i faresonen, konkluderer sårbarhetsanalysen.

Samtidig vil hver og en av oss i større grad måtte ta ansvar for å sikre eiendom og verdier. Forsikringsselskapene bør kreve at alle gjør nødvendig forebyggende sikringsarbeid i tilknytning til egen eiendom.

— Forsikringsselskapene bør vurdere et krav om dette før utbetaling av erstatning. Samtidig bør kommunene hver høst gå ut med informasjon om hva de enkelte beboerne kan gjøre for å unngå skader, anbefaler rapporten.

Nye byggekrav

Prognoser tilsier også at frekvensen av store og ødeleggende skred er økende. Prislappen for sikring av alle rasfarlige punkt på veinettet i fylket er anslått til to milliarder kroner. De fleste risikoområdene ligger i Hardanger og andre deler av indre Hordaland.

Også sannsynligheten for flommer i Hordaland regnes som økende. Her avgrenser skadeutsiktene seg mest til materielle verdier.

Vestlendingene vil trolig også måtte belage seg på flere sterke stormer og orkaner. Kommunene bør kartlegge vindutsatte arealer, og legge inn krav til mønevinkler, byggehøyde og størrelse på vinduer. Konsekvensene av en orkan for liv og helse i Hordaland kan bli katastrofale, advarer sårbarhetsanalysen.