Sammen med familien driver hun fruktgård i Espe ved Sørfjorden i Hardanger. Nå er det travle dager med innhøsting av røde saftige moreller som skal selges langs veien i Ullensvang, på torg og butikker landet rundt og ikke minst eksporteres til gourmetbutikker i land som Storbritannia og Saudi-Arabia.

Kan konkurrere

Norske moreller er et av de få norske jordbruksproduktene som kan hevde seg på verdensmarkedet. Eksporten er i framgang, noe som er med på å sikre framtiden på de bratte gårdene langs Sørfjorden.

– De norske morellene modner på et tidspunkt da vi har få konkurrenter. Derfor gjør vi det godt på eksportmarkedet, forklarer forskningssjef Lars Sekse ved Bioforsk Ullensvang. Forskningsstasjonen har ansvaret for forskning på frukt i Norge.

Når de norske morellene er klare, er det slutt på høstingen i land som Tyrkia og USA. Dermed inntar norsk frukt markedet, både i Norge og andre land.

– Revolusjon

– Morelldyrkingen er revolusjonert de siste 30 årene, fastslår Marta Bjørgum Meland. Hun forklarer at dyrkingsmetodene og behandlingen av moreller etter høsting er en helt annen enn på 1970-tallet.

Gården har 12 — 15 dekar moreller og et litt større areal plommer.

– På disse bratte gårdene er det ikke annet enn fruktproduksjon som kan drives lønnsomt. Og klimaet ved Sørfjorden passer godt for frukt, sier Meland.

– Jeg har tro på moreller og plommer. Epler ser det ikke så lyst ut for. Folk vil heller kjøpe utenlandske enn norske epler, sier Meland som i vår ble valgt til leder i Hordaland Bondelag. Det er første gang en fruktdyrker har hatt dette vervet.

Hun forteller at morelldyrkingen blir stadig mer profesjonalisert. De som har hatt ett eller to mål med moreller slutter mens de som satser på denne driftsformen blir større. Lønnsomheten er ikke så verst, synes Marta Meland.

– Vi får 40 - 45 kroner per kilo, og det er brukbart. Men prisene har ikke økt like mye som utgiftene.

Lave trær og nye sorter

Morellene vi kan kjøpe i disse dager er røde og fristende, som de alltid har vært. Men både morellen og dyrkingen er fullstendig endret de siste 30 årene.

– Da jeg vokste opp hadde vi morelltrær på 10 - 14 meter og måtte klatre i høye stiger. Det ble tungvint å høste på den måten. Nå bruker vi mye en tysk grunnstamme som gjør at trærne holder seg lave. De skal helst ikke være over 3 - 3,5 meter, forteller Sekse.

Størrelsesreduksjonen hos trærne er oppnådd ved at planteskolene som lager morelltrærne benytter svaktvoksende grunnstammer slik som stammen Gisela 5, som ble utviklet i Tyskland.

De lave trærne gjør også at hele plantinger med morelltrær kan dekkes med plast. I morellsesongen står hundrevis av dekar morelltrær under plast langs Sørfjorden. Plasten beskytter morellene mot regn og hagl.

Mye nytt

– Vi arbeider kontinuerlig med nye sorter for å få enda bedre smak og kvalitet. Vi har ca. 150 sorter i dag, og bytter ut 15 - 20 årlig. Det har vært en fullstendig utskifting i sortimentet på 30 år, sier Sekse. Nå er det den amerikanske sorten Van som er mest populær. Det er en stor rød morell med fast kjøtt, passe syrlig og sukret. Derimot er de lyse morellene på vei ut fordi de ikke tåler transport.

ARNE HOFSETH