Aftenposten har fått to faglige eksperter til å lese og gå gjennom de sakkyndiges rapport om Anders Behring Breiviks mentale helse. De er kritiske til flere sentrale punkter i diagnosen, og mener rapporten ikke dokumenterer diagnosen den terrorsiktede har fått.

Manglende begrunnelse

Debatten raser etter at de to rettsoppnevnte psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby i forrige uke konkluderte med at Behring Breivik var paranoid schizofren. Med en slik diagnose er han ikke strafferettslig tilregnelig.

De sakkyndige har ikke ønsket å kommentere innholdet i rapporten.

Svenn Torgersen, professor emeritus i klinisk psykologi, og Arne Thorvik, lege spes. psykiatri, tidligere fengselslege på Ullersmo og sakkyndig i straffesaker siden 1992, har lest rapporten uavhengig av hverandre for å gi sine vurderinger av den.

De to understreker at de kun har rapporten å bygge sine vurderinger på, og ikke har møtt den siktede. Men både Torgersen og Thorvik reagerer på flere forhold ved rapporten og det de oppfatter som manglende begrunnelser.

— Rapportens begrunnelse for valg av diagnostiske kjennetegn synes ikke å treffe. Dette utelukker ikke at han er paranoid schizofren. Men rapporten dokumenterer ikke det, etter min mening, sier Torgersen. Thorvik mener også diagnosen Behring Breivik får, ikke er underbygget i rapporten.

- Jeg skal være så ydmyk som å si at konklusjonen paranoid schizofreni kan være riktig, men den er langt fra tilstrekkelig underbygget. Hovedinnvendingen er at alternative forståelsesformer av gjerningsmannen og handlingen knapt er drøftet, sier Thorvik.

«Bisarre tanker»

Psykiatriens bruk av ordet «bisarr» skiller seg drastisk fra hva som er vanlig dagligtale. En «bisarr» vrangforestilling skal være fullstendig umulig, naturlovstridig og uten noen som helst gjenklang i vår kultur.

Torgersen mener rapporten gir grunn til å spørre om Behring Breiviks diagnose er «paranoid psykotisk», men ikke schizofren. Torgersen mener hans vrangforestillinger ikke tilfredsstiller psykiatriens krav til beskrivelsen «bisarr».

- Det er mulig Behring Breivik har bisarre vrangforestillinger og er paranoid schizofren, og har vært det en stund, men argumentene for det holder ikke, sier Torgersen.

Skal man kunne si at det foreligger en psykotisk, paranoid vrangforestilling, må tanken ikke være en rimelig antagelse, og ikke i tråd med tanker som gjør seg gjeldende i de grupper man er del av eller identifiserer seg med, ifølge Torgersen.

Slike vrangforestillinger kan sannsynliggjøre at det dreier seg om en mindre alvorlig diagnose: paranoid psykose, eller en mer alvorlig diagnose, paranoid schizofreni. I siste tilfelle må det foreligge påvirkningsideer eller bisarre vrangforestillinger.

- Jeg finner ikke noe sted dokumentert at bisarre vrangforestillinger foreligger. Det er heller ikke dokumentert at det foreligger influens-symptomer, sier Torgersen.

Quisling vs. Behring Breivik

Thorvik er mest kritisk til at de sakkyndige i liten grad ser etter alternative forklaringer til psykose på Behring Breiviks handlinger. Han trekker paralleller til de psykiatriske vurderingene som ble gjort av Vidkun Quisling.

Quisling ga uttrykk for å ha forstått universets gåte og ha en gudegitt misjon for å frelse verden i «hellig krig». Han sammenlignet seg med Hellig Olav. Den gang ble dette tolket av de sakkyndige som fabuleringer Quisling selv produserte ut fra sin ideologi, kanskje som kompensasjon for tidligere motgang.

- Spørsmålet om Behring Breivik kan ha en avvikende personlighet, er så vidt jeg kan se begrenset til seks linjer i sammendraget, sier Thorvik.

Realisme

Arne Thorvik mener det er en «åpenbar» svakhet at de sakkyndige i Behring Breivik-saken ikke forsøker å se andre forklaringer på 32-åringens uttalelser enn psykose.

Thorvik, som har lest rapporten for Aftenposten, mener retten må utpeke nye sakkyndige for å få en helt uavhengig vurdering fra flere hold.

FS00003987.jpg