I slutten av januar i år, la Kystverket frem resultatene av undersøkelsene som ble utført av Geoconsult høsten 2005. Der slås det fast at beregninger viser at skroget er sterkt nok til at det kan heves.

Kystverket har foreslått at det videre arbeidet med å fjerne 65 tonn med kvikksølv som ligger i metallflasker inne i ubåtkjølen, deles opp i to etapper. Første etappe skal gjennomføres i sommer. Kystverket ønsker å ta seg inn i kjølen på ubåtvraket for å ta ut en eller flere kvikksølvflasker til undersøkelse. Andre etappe — selve fjerningen av kvikksølvet - er foreslått gjennomført sommeren 2007. Tre alternativer

Kystverket ser for seg at det neste år må velges ett av tre alternative løsninger for å bli kvitt forurensningskilden:

  • Ett alternativ går ut på å la ubåtvraket ligge, og at det og havbunnen rundt blir dekket til.
  • Et annet alternativ går ut på å heve ubåtvraket med kvikksølvflaskene og å dekke til havbunnen rundt.
  • Tredje alternativ går ut på å hente ut kvikksø lvflaskene fra kjølen og deretter dekket vraket og havbunnen til.

Nå advarer altså ubåtekspert Hans Christian Kjelstrup mot at man velger dette tredje alternativet.

— I ubåtfagmiljøet har vi diskutert en slik løsning. Fra et fagteknisk synspunkt vil vi fraråde en slik fremgangsmåte. Metoden er både risikabel, er vanskelig å gjennomføre og kan føre til at man mister kontrollen med hva man gjør, sier Kjelstrup.

- Ute av kontroll

— Det er lite sannsynlig at det er mulig å begynte å skru løs stålplatene i kjølen. De er trolig rustet fast. Da blir man nødt til å skjære seg gjennom platene i kjølen. Risikoen for at man da skjærer hull i en eller flere av de tett sammenstuede flaskene med kvikksølv, vil være overhengende. I så fall har man gjort galt verre ved at kvikksølvet vil flyte fritt inne i kjølen. Da er situasjonen kommet ut av kontroll. Oppstår en slik situasjon, må ubåten heves omgående for å unngå mer forurensning til miljøet enn det som allerede er påvist, sier Kjelstrup.

  • Er heving av ubåten beste alternativ?

— Det vil jeg ikke ha bastante meninger om. Men jeg vil fraråde at man prøver å skjære seg inn i ubåtkjølen. Trolig er det sikrest å ta alt opp i ett - vraket med kvikksølvlasten. Da vet man hvor kvikksølvet er og det kan tas opp på land og fjernes fra vraket under kontrollerte forhold, sier han.

Kan heves

— Beregninger viser at vraket er sterkt nok til å bli hevet. Kjølen på disse ubåtene ble konstruert ut fra taktiske hensyn. Ubåtene skulle være i stand til på legge seg på havbunnen hvis det ble utsatt for angrep fra overflateskip. Derfor ble kjølene bygget sterke og egnet til å stå for en støyt, sier Kjelstrup.

— Ved å bruke samme metode som ved hevingen av hurtigbåten «Sleipner», er det fullt mulig å få ubåten hel opp. Metoden går ut på å frigjøre vraket fra sedimentene (grus, sand og mudder, red. anm.) på havbunnen, slå mange stropper rundt det og løfte det over i en nedsunket lekter. Deretter kan lekteren med ubåten om bord heves til overflaten og slepes til land, sier Kjelstrup.

- Risikabelt

— Flasken med kvikksølv som ble funnet i høst, var i relativt god stand. Tror du flaskene inne i vraket er like bra?

— Det tviler jeg på. Flasken som ble tatt opp, lå fritt ute på havbunnen uten kontakt med andre metaller. Når det er kontakt mellom flere typer metaller i sjøvann, ruster de. Mest sannsynlig er de mange kvikksølvflaskene rustet sammen i en eller flere store klumper etter at de i sin tid ble stuet tett sammen i kjølen. Også dette tilsier at det er risikabelt å begynne å tukle med flaskene mens de ligger på havbunnen, sier Kjelstrup.

Jan Helge Romarheim
Geokonsult