ANDREAS GRIMSÆTH

Det ble drevet mye øyhopping ytterst i Sognefjorden før i tiden. Guttene hoppet fra den ene holmen til den andre for å fri til jentene. Nå gir øyhoppingen andre opplevelser.

Ved bryggen i nesten lydløse Hardbakke ligger M/S «Stjernsund» klar til avgang. Hun skal ut på sin daglige postrunde. Skipper Tom Færøy skal ta med seg måpende bergensere rundt på noen av Solunds 1030 små og store øyer. Det vakre øyriket med 900 beboere dobler innbyggertallet om sommeren.

På Litle Færøy driver Roar Moe og venner et lite kystkultursenter. Hit kommer folk for å kjenne naturen tett på kroppen. De lærer å ro og seile trebåter, slå med ljå og fyre opp bål. Den ensomme husmannsplassen har ikke rom for mange innendørs, så overnattingen skjer i telt eller under åpen himmel hvis været tillater det.

I dag tillater været det meste. Noen titalls meter fra båten dukker noen niser opp av det klarblå havet for å nyte solen.

«Snart blir du slik vestlendingen er; r o lig og avslappet, prega av naturen rundt deg — havet, lyset, fjorden, fjella og sti l la.»

Turistinformasjon fra Jensbua

— Halloen! Nå skal vi være turister i vår egen hjembygd. Dette blir kjekt!

På kaiaen på Lågøy venter Gudrun Ingvaldsen på skyssbåten sammen med datteren og to barnebarn. De kjenner leden, men vil være med på øyhopping.

Gudrun drev frem til 1997 både en god gammeldags landhandel og postkontoret på Lågøy. Nå er de nedlagt. Det samme er gården datteren Irene er oppvokst på.

Selv om Gudrun er pensjonert, ligger hun ikke på latsiden. Hun er veileder og «kjøkkensjef» på Litle Færøy.

— Vi setter og drar garn, og lager maten sammen med elevene. Alle er med på alt som må gjøres.

Steinbitmiddagene på Litle Færøy skal være rene delikatesser der de inntas ved bålet etter en lang dag.

På et svaberg ligger noen dorske seler. Tom forteller at det ofte er flokker på 60-70 dyr på holmene. De er toppen av næringskjeden og blir stadig flere.

«Eg heter Nina (kona til Sigurd). Eg har veldig lyst til å få meg noe å gj ø re/komme meg i litt aktivitet. Har du noe du treng hjelp til, stiller eg veldig gjerne opp.» Oppslag på Bulandet

— Det ble sagt at om krigen hadde vart lenger, ville tyskerne ha bygget flyplass her. Heldigvis ble ikke det noe av.

Ute på fredfulle Gåsvær serverer Anne Marie Færøy melkekaker med smør og sukker. På den lille flate øyen ytterst i havgapet bor to familier. De livnærer seg av fiske og sauedrift, og av å kjøre skyssbåten.

Anne Marie er oppvokst på Gåsvær og har skapt seg en ekstrainntekt: turisme. Denne helgen blir det stort selskap. 40 bryllupsgjester er innkvartert i telt og i et over 150 år gammelt hus, delvis bygd av forliste båter. Mellom nyslått gress og knudrete knauser koser gjestene seg før festen begynner.

Lenger nord, på Bulandet, er heller ikke stemningen dyster.

— Bulendinger er først og fremst et folk preget av optimisme.

Petter Nikøy sier han er «født og oppvokst på fiskemottaket». På andre siden av havnen for mottaket hans ligger filetfabrikken. Redningen for de 290 blendingene kom tidlig på 70-tallet.

— Kvinnearbeidsplassene gjør at folk vil bo her. Jentene ble hentet med båt og kjørt til jobb. Det var ikke først og fremst pengene som var viktig, men det sosiale. Du vet, når du bor på en omflødd holme, så har du ikke så mye sosial omgang. Selv om du kan kaste stein på nærmeste nabo, må du ta båt for å møtes.

«Langt ut mot vest der havet storfelt bryt der mange holmar, øyer opp seg skyt. Og om du tel de vil du få svar at tallet er som året dager har...» Bulandssangen

Bulandet er som Solund et konglomerat av øyer. Fjellet er sand, grus og steiner som isbreene tok med seg ut i havet.

De 365 øyene og holmene har mange ganger blitt kalt «Nordens Venezia». Det lave vindherjede landskapet skiller seg ut fra resten av Askvoll kommune.

Øst for øyriket kneiser Alden bratt opp til 481 meter. «Den norske hesten» som fjelløyen blir kalt, fungerer fortsatt som landemerke for sjøfarende.

Bulandet er ikke bare landets vestligste samfunn, det er også et av få små fiskesamfunn på Vestlandet som ikke er fraflyttet. Bulendingene tror at flere vil oppdage øyparadiset i fremtiden. De har jo tross alt vært heldige.

I desember åpner riksvei 365 (!) til Værlandet. Holmene er da bare noen steinkast fra å bli landfaste. Forhåpentligvis forblir øyhopping mer enn en turistattraksjon.

O´VESTLAND, VESTLAND: På vei hjem fra rideferie på Værlandet passserer de to sognejentene Alden, eller "Den norske hesten" som fjelløyen heter på folkemunne.<br/>Foto: HELGE SUNDE