— Hvordan føles det å være gift?

— Det føles vel ikke så forskjellig fra tidligere. Men vi har hatt en god fest sammen med familie og venner. Det var vel helst antrekket som var litt utenom det vanlige, sier Erik, og får samtykkende nikk fra fru Irene.

For ti år siden gikk både Irene og Erik i buekorps – Irene i Lungegaardens og Erik i Dræggens. Dette året hadde en utflyttet gamlekar fra Nygaards invitert bergenske buekorps til å delta i nyttårsparaden i Hongkong. I utgangspunktet var det bare Nygaards Bataljon som var invitert, men korpset selv foreslo at også representanter fra de to andre lørdagskorpsene og fra jentekorpset Lungegaardens skulle få være med. For å få en så rettferdig utvelgelse som mulig ble de som skulle få reise plukket ut gjennom loddtrekning. Og blant de heldige var Irene og Erik.

- Kjente dere hverandre før dere dro?

— Nei, ikke annet enn at vi hadde hilst på hverandre på fellesøvingene før avreise, sier Erik.

— Jeg var så opptatt med forberedelsene til turen at jeg ikke hadde øyne for noen, sier Irene.

Ventet lenge med frieri

Men i Hongkong skjedde det saker og ting.

— Ja, vi fikk litt kontakt i Hongkong, sier Erik.

— Han var jo ivrig, da. Før hjemreisen ba han om telefonnummeret mitt. Først lurte jeg på om jeg skulle gi ham det riktige nummeret, men jeg gjorde nå det. Og kort tid etter at vi kom hjem ringte han og inviterte meg på middag, forteller Irene.

Dermed var det gjort – og fra 3. februar 2001 var Irene og Erik et par. Fire år senere ble paret samboere, men frieriet lot vente på seg.

— Hvorfor ventet dere så lenge før dere giftet dere?

Forlovelse i London

Irene peker megetsigende på sin mann, og tilføyer:

— Svigermor var litt irritert for at ikke jeg benyttet anledningen og fridde til ham på skuddårsdagene. Men jeg er en tålmodig sjel.

— Det har vært mange venner som har spurt meg når jeg skulle få ut fingeren, innrømmer Erik.

Men 29. september i fjor skjedde det – i London.

— Vi er begge glade i musikalen «Phantom Of The Opera», så vi måtte få med oss oppfølgeren «Love Never Dies». Da vi var på restaurant etter forestillingen fridde han. Han hadde med seg ringer, så vi forlovet oss samtidig, sier Irene.

Etter frieri og forlovelse begynte bryllupsforberedelsene.

— Mye var på plass allerede. Fotograf Truls Løtvedt hadde vært med på Hongkong-turen, så han ville vi ha som bryllupsfotograf. Sogneprest Bjarte Holme i Storetveit er en venn av familien, så dermed var kirke og prest på plass. Også cateringen gikk gjennom bekjentskaper, forteller Erik.

— Hvem hadde hovedansvaret for planleggingen?

Buekorpsbryllup

— Det var nok Irene. Den siste måneden før bryllupet gikk hun med avtaleboken i hånden nesten døgnet rundt.

Bryllupsfesten ble holdt i Nord-Norgehuset med 42 gjester rundt bordet.

— Alt fungerte så det skulle, og vi ble nå gift til slutt, sier Irene.

Erik begynte i Dræggens Buekorps i 1991 og gikk sin siste sesong i 2002. Irene var aktiv i Lungegaardens Buekorps fra 1998 til 2004. I dag er Erik gamlekar, mens Irene er aktiv som TLF – Tidligere Lungegaards-jenters Forening. Og i et ekte buekorpsbryllup var selvsagt buekorpsjenter og -gutter både synlig og hørbart til stede. Utenfor Storetveit kirke sto representanter fra Lungegaardens og Dræggens espalier, og slagere fra de to korpsene hilste bryllupsgjestene velkommen med buekorpstrommehvirvler da de ankom festen etterpå.

— Det var aldri noen tvil om at buekorpsene skulle være representert i bryllupet?

— Nei, du vet, én gang buekorpsgutt, alltid buekorpsgutt – eller jente, sier Erik.

— Har dere fått tid til noen bryllupsreise?

— Nei, det får komme senere, sier Irene.

FERSK KJÆRLIGHET: Det nyforelskede paret anno 2001.
TRULS LØTVEDT