Det er gått ti år siden Terje Sørensen ble ekskludert fra Fremskrittspartiet. I ti år har han virket i kulissene og i følge mange vært alle konflikters onde far i lokalpartiet. Det meste er basert på navnløse rykter, men i denne historien som starter vinteren 1999, har aktørene fått navn. Opplysningene er hentet inn fra flere uavhengige kilder. Frps sentrale ledelse er informert om disse forholdene gjennom flere omfattende brev skrevet av lokale tillitsvalgte.

Gamle venner

Det hadde lenge ulmet i Bergen Fremskrittsparti. Den egenrådige og firkantede lederstilen til den politisk suverene Arne Sortevik bereder grunnen for en gruppe kuppmakere, som tidlig på året, og helt i det stille, forbereder å ta over bystregruppen.

Blant disse er Arvid Blommedal svært fremtredende. Han har støtte fra Gjermund Hagesæter i Lindås, og ikke minst, Terje Sørensen. Hagesæter og Sørensen er gamle allierte. Da Sørensen ble ekskludert i 1992, var daværende fylkesstyremedlem Hagesæter en av de få utenom Bergen Frp som sto opp og forsvarte Sørensen.

Gruppen får med seg Knut Vidar Schjenken. Fenriken Schjenken har kjent Hagesæter siden 1995 og ble kumulert på kommunevalglisten til kommunevalget i 1999 sammen med Blommedal. Bjørn Tore Olsen kommer til. De møtes fast på biblioteket på Hotell Norge.

Der tas det sterke ord i munnen. «Nå er det på tide å ta Arne Sortevik. Silkehanskene må vekk» uttrykker Arvid Blommedal til en engere krets.

Grunnen var at Sortevik, slik gruppen så det, delte ut verv og prestisje til sine nærmeste. Nå skulle de beste velges, uavhengig av hvem som kjente hvem og var venn med hvem. Idealismen rådet.

Høyre hjalp kuppmakerne

Utover sommeren 1999 holdes flere møter. Nå trekkes også andre inn i arbeidet, blant annet Tor Woldseth og Karin Woldseth, John Johnsen, Rønnaug Espevik og Arnulf Svanevik var alle med på møter. Planene ble lagt for en stryke— og kumuleringsaksjon der alle andre ukumulerte på Frp-listen skulle strykes, mens de seks ovenfor nevnte alle skulle oppføres en ekstra gang på listen.

Opprørerne fikk også hjelp fra uventet hold.

— Blommedal skrøt av at han samarbeidet med Høyres listetopp Martin Smith-Sivertsen, forteller en kilde.

Avtalen gikk ut på at Frp-erne skulle føre opp navngitte Smith-Sivertsen-sympatisører på sine stemmesedler som slengere, mens Høyre-folkene skulle føre opp Frp-opprørere. På denne måten fikk disse personene flere personlige stemmer, og dermed bedre sine sjanser for bystyreplass.

En oversikt over de personlige stemmene, som BT har hentet fra valgsekretariatet, dokumenterer samarbeidet.

Høy stemning

På valgdagen var suksessen et faktum. Blommedals og Sørensens støttespillere hadde flertall i bystyregruppen, og hadde sine folk innsatt på første- og andre varaplass. Også Knut Holme Sulen fikk plass i bystyregruppen, og ble dradd inn i folden av kuppmakere.

Før bystyregruppen i Frp skulle velge gruppeledelse møttes gruppen hjemme hos Knut Vidar Schjenken. Han måtte holde seg hjemme fordi konen var høygravid.

— Det var høy stemning. Jeg husker når folk kom - vi smilte og lo og gratulerte hverandre, forteller en av dem som møtte.

Flere kilder bekrefter at både Terje Sørensen og Gjermund Hagesæter var til stede. Hensikten med møtet var å overbevise gruppen om at man nå måtte ta makten i Frps bystyregruppe. Karin Woldseth ble overtalt til å stille mot Arne Sortevik som gruppeleder.

Woldseth hadde for øvrig sitt å hevne, etter at hun samme vinter mistet førsteplassen på fylkesvalglisten i en kampanje der Arne Sortevik hadde regien. Nå var det «payback-time»

- Et forræderi mot velgerne

21. september 1999 ble det holdt konstituerende gruppemøte. Her slapp Knut Vidar Schjenken bomben og foreslo Karin Woldseth som gruppeleder. Hun hadde flertallet i gruppen bak seg, og ble valgt.

Terje Sørensen, som mange i partiet mistenkte for å ha regien, befant seg behendig nok på ferie i Egypt.

Det ble et voldsomt rabalder. Arne Sortevik forlangte eksklusjon av kuppmakerne og mente kuppet var et forræderi mot velgerne. Han ville ikke samarbeide med noen av dem. Men etter en meklingsrunder der nestlederne i Frp, Siv Jensen og Terje Søviknes, var involvert, endte det med en slags våpenhvile:

Sortevik fikk beholde gruppeledervervet og var partiets kommunalråd, Liv Røssland ble gruppesekretær og Karin Woldseth fikk betalte kommunale verv, og en tilleggsutbetaling fra Frps bystyretgruppe som til sammen tilsvarte en kommunalrådslønn.

Og alle kuppmakerne var enige om at de ikke skulle ha mer med Terje Sørensen å gjøre. De skrev til og med under en avtale på dette. Nestleder Siv Jensen gjorde det klart at videre befatning med Sørensen i politisk sammenheng var å betrakte som eksklusjonsgrunn.

Men det var fort glemt. For gruppen hadde behov for kontakt med Sørensen. Han hadde overlegne organisatoriske evner, han var dyktig både på taktikk og strategi og han hadde en betydelig politisk teft.

Flere i gruppen forteller BT at det ble holdt møter på kontorene til Nykrohnborg Idrettslag, der Sørensen var leder. På møtene, som ble holdt forut for gruppemøtene i Frps bystyregruppe, ble man enige om hva partiet skulle mene i saker som kom opp i bystyret. Det ble og bestemt hvem som skulle reise saken i bystyregruppen.

Samtlige kuppmakere har vært med på slike møter, i følge kilder BT har vært i kontakt med.

Til Stortinget

Hordaland Frp slet utover sommeren og høsten 2000 med stadig større konflikter rundt stortingsnominasjonen. Det bygget seg opp to fløyer, en med daværende nestleder Terje Søviknes og Arne Sortevik i spissen. En med fylkesleder Sigrun Sangolt Natås og stortingsrepresentant Terje Knudsen i spissen. Men ingen hadde rent flertall i partiet.

Det ga muligheter for den flokken Terje Sørensen styrte. BT har fra flere uavhengige kilder fått bekreftet at det ble lagt planer for hvordan man skulle sikre at Hagesæter og Karin Woldseth fikk plass høyt oppe på stortingslisten til Hordaland Frp. Det skjedde på møter hvor både Hagesæter, Woldseth og Sørensen var til stede, sammen med de fleste av de gamle kuppmakerne fra 1999. Møtene ble holdt privat.

Fred i Bergen

Det viktigste slaget sto på årsmøtet i Bergen Frp høsten 2000. Her hadde Woldseth og Hagesæter så mange støttespillere at de i realiteten kunne styre nærmere 30 av sine folk inn blant de 35 delgatene fra Bergen Frp. Sammen med Hagesæters svorne venner blant delegatene fra Nordhordland, var disse mer enn tilstrekkelig til å tippe flertallet på nominasjonsmøtet til gunst for den fløyen man måtte ønske.

I nominasjonskomiteen kjente man godt til sitsen i Bergen og Nordhordland. Skulle Søviknes og Sortevik få de to øverste plassene, måtte Woldseth og Hageæter få tredje- og fjerdeplassen. Som en kilde i nominasjonskomiteen sier det:

— Vi valgte denne løsningen for å sikre oss fred og ro i partiet, ikke fordi Hagesæter og Woldseth var våre foretrukne.

BT har ikke fått bekreftet at Sørensen var direkte involvert i samtaler som var mellom de ulike fløyene i fylkespartiet på den tiden. Men BT vet at det var utstrakt kontakt mellom de ulike fløyenes talsmenn og den gruppen som støttet Woldseth og Hagesæter.

Da nominasjonskomiteen i slutten av desember 2000 la frem sin innstilling, var løpet i realiteten kjørt. Woldseth og Hagesæter fikk tredje- og fjerdeplassen bak Søviknes og Sortevik på nominasjonsmøtet. Da Søviknes måtte trekke seg fra listen, etter påstandene om voldtekt av en Frp-ungdom på landsmøtet til Fremskrittspartiets Ungdom, rykket de tre bak Søviknes en plass frem på listen, og ved Stortingsvalget i fjor høst kom alle tre inn.

Det er ingen tvil om Karin Woldseth og Gjermund Hagesæter har Terje Sørensen å takke for at de kom på Stortinget i 2000. Kuppet i Bergen i 1999 hadde lønnet seg. To av Sørensens venner ble rikelig belønnet, og de kuppmakerne som var igjen, hadde kvittet seg med et problem i Bergen, nemlig den sterke Arne Sortevik. Det skulle gi Arvid Blommedal atskillig friere spillerom. I realiteten var den nye gruppelederen, Liv Røssland, fullstendig i hendene på Blommedal.

Arvid Blommedal, Gjermund Hagesæter, Karin Woldseth og Terje Sørensen ville ikke kommentere saken.

BAK KULISSENE: Ti år etter at han ble ekskludert, har Terje Sørensen fortsatt mye makt i Fremskrittspartiet.
Arkivfoto: Ove Pedersen