LOTTE SCHØNFELDER

Likevel har Det Hanseatiske Museums direktør Marco Trebbi skrevet en hel bok om veggmalerier i bergenske sjøboder. Ikke bare én, forresten — en bok til er på beddingen. Den første foreligger nå, med en tittel vi begjærlig grep til eget bruk. Det duftet jo tørrfisk i de gamle bodene - og Edens hage, eller i det minste malte landskapshager, brettet seg ut på tømmerveggene.

Saneringen tok dem

Det er til å gråte over når vi leser hva Bergen har tapt. En gang hadde vi Skandinavias største sjøbodkompleks som strakte seg fra Nordnespynten rundt Vågsbunnen og langt ut i Sandviken, og i tillegg var det boder på Nøstet. De ville antakelig ikke vært særlig praktiske i våre dager, men likevel ...

I 1870-årene var det 170 boder i Sandviken. I dag er det under 40 igjen - punktsaneringer og en større totalsanering i 1950-årene gjorde Bergen 130 boder fattigere. Og da strøk også en unik rekke av malte veggdekorasjoner med. Bare noen få biter ble reddet - og så hadde man Miranda Bødkers registreringer som akvareller og svart/hvitt-bilder.

Indisier

De fleste bodene som var dekorerte, var dekorerte med rankemaling. Bare seks hadde landskapsmalerier. Det er disse maleriene som har fascinert Marco Trebbi og som er emnet for boken. Det er ikke mange andre som har interessert seg for dem, og store deler av det tilsvarende europeiske materialet er stadig ikke bearbeidet. Trebbi har prøvd å finne ut hvordan de bergenske landskapsmaleriene kan stå i forbindelse med visse deler av europeisk og norsk kulturhistorie.

— Denne delen av boken er til dels basert på indisier. Den kan være riktig, og den kan være helt feilaktig. Leserne kan selv bedømme, sier Trebbi.

130 meter maleri

Det er det ikke mange av oss som kan. Men vi leser med interesse om forbilder i de engelske «naturhager» med grotter og kinesiske pagoder, om trær som hadde status, og om dyr av ukjent biologisk opphav (hva visste de bergenske håndverksmalere om eksotisk fauna?). Kjøpmannen i Sandviksbod nr. 56 kunne imponere besøkende med rundt 130 meter malerier i ca. 2,5 meters høyde på vei fra inngangen til kontoret og det såkalte lystværelse i tredje etasje. Før han kanskje fikk seg et lyststed med ekte hage rundt.

Tatt i betraktning alt man ikke vet om disse landskapsmaleriene, er det imponerende hvor meget viten Marco Trebbi bibringer oss. Det er mulig den er feilaktig, men den gir uansett et bilde av bergensk dekorglede - selv om vi ikke vet hvem, hvor og hvorfor.

EN SAGA BLOTT: Fete dyr gikk og beitet på veggene i Sandviksbod nr. 56, en av de få bodene med landskapsmalerier som for lengst er gått tapt. Men Det Hanseatiske Museum fikk heldigvis registrert alle synlige malerier i Sandviks- og Skuteviksbodene før de store rivningene og ombyggingene i 1950-årene, så vi har i det minste Miranda Bødkers akvareller av dem.<p/> FOTO: FRA «EDENS HAGE DUFTET TØRRFISK»