OLAV GARVIK olav.garvik@bt.no

De var ved godt mot denne klare og rolige vinterkvelden 9. januar. Men de middelaldrende Frp-politikerne som hadde kommet fra flere kanter av fylket, var minst av alt opptatt av månen og formørkelsen.

De hadde arbeidet iherdig i månedsvis, og gned seg i hendene da de brøt opp. Major Fredrik Litleskare hadde latt seg overtale til å utfordre Søviknes.

Nominasjonsmøtet sto for døren. Skulle de greie å slå beina under den populære Os-ordføreren på veien mot Stortinget, måtte de kaste frem et trumfkort. Litleskare hadde en sterk stilling fra Stord-politikken, og var ikke belastet med noe opprørerstempel. Dessuten var målet å sikre Sigrun Sangolt Natås en plass på Stortinget, og dessuten hjelpe Terje Knudsen til enda en periode.

Vant med å konspirere Det var en sammensveiset vennegjeng som hadde kjent hverandre lenge, og som var vant med å konspirere. Flere av dem sitter, eller satt, i fylkestinget.

Dette var ikke første gang de søkte sammen. Bergens Tidende vet om minst tre slike konspirative møter i løpet av de siste par måneder.

Det begynte på en kafé på Sotra i romjulen, og etter måneformørkelsen fortsatte de en kveld hjemme hos Haoko Tveitt i Kvam like før nominasjonsmøtet 27. januar.

«Tolv edsvorne menn» Fremmøtet har vekslet, men de ynder å kalle seg «de tolv edsvorne menn». Tveitt selv er den geskjeftige og uberegnelige gjengangeren, tett fulgt av den smartere John Mandelid, den utkrøpne Sigrun Sangolt Natås og den forsiktige sfinksen Terje Knudsen. Disse utgjør kjernen, med Natås som anfører.

Men også Egil Klubben fra Ulvik, Ola Opedal og Kjell Einar Nilsen fra Odda, Arnold Haaland fra Tysnes og Gunnar Erikssen fra Austrheim er energiske deltakere blant opprørerne.

Da hadde de lenge drevet og bygget allianser og knytte kontakter med flest mulig i lokallagene for å mobilisere i nominasjonsstriden.

Dyrket og beundret Mye av strategien ble lagt allerede under tiårsfesten for Fedje Frp 26. august i fjor. Der deltok stortingsrepresentant Vidar Kleppe som for anledningen hadde tatt med seg en av sine fortrolige fra stortingsmiljøet, daværende gruppesekretær Harry Teige.

Ryktene om sex og skandaler hadde allerede begynt å svirre i partimiljøet.

Allerede på det stadiet lot Kleppe falle ord om at han foretrakk Sangolt Natås på førsteplass på Hordalands-listen, og Jan Simonsen som ny partileder etter Carl I. Hagen.

Det var et viktig signal fra en politiker som i årevis har vært dyrket og beundret av Frp'ere som ønsket å få ram på Søviknes.

De er avhengige av ham Vidar Kleppe er, og har lenge vært, en flittig og kjær gjest hos medspillerne i sitt gamle hjemfylke. Han er en særdeles fortrolig rådgiver for både Knudsen, Sangolt Natås og Tveitt. I vanskelige situasjoner blir han stadig kontaktet. De er simpelthen avhengige av ham.

Kleppe regnes derfor som den egentlige hjernen blant edderkoppene i Hordaland. Selv legger han ikke det minste skjul på at han står dem nær:

– Dette er jo mine gode venner! er den muntre kommentaren han gir til BT.

Kleppe har flere ganger overnattet hjemme hos Tveitt, og var bl.a. gjest i hans 50-årsdag for et par år siden.

I forlegenhet på hotellet Det gikk bare en knapp måned etter festlighetene og konspirasjonene på Fedje før Kleppe tok seg en ny tur til Hordaland. Lørdag 23. september dukket han plutselig opp i Norheimsund, offisielt for å delta på lokallagets stand under den årlige Torgdagen.

Hvem andre enn Terje Knudsen, John Mandelid, Sigrun Sangolt Natås og Haoko Tveitt satt sammen med Kleppe i dyp samtale på Sandven Hotel om kvelden! En av nestlederne i fylkespartiet kom uforvarende over dem. Det oppsto gjensidig forlegenhet. Han bodde på hotellet i en helt annen anledning.

På konsert i Oslo Tveitt er en av edderkoppene som sammen med Knudsen møtte Kleppe på et enda mer avgjørende tidspunkt. Onsdag 31. januar hadde komponistsønnen fra Hardanger invitert stortingsrepresentantene Kleppe, Knudsen, Jan Simonsen og Jørn Stang med på Geirr Tveitt-konsert i Oslo Konserthus. Etterpå dro de på Theatercaféen for å spise, deretter til Tostrupkjelleren for å leske strupen.

På det tidspunktet var nominasjonsslaget i Hordaland nettopp avgjort – og Søviknes hadde slått motstanderne til jorden.

Men de følte seg aldeles ikke utslått.

Halvannen uke før, 17. januar, var Kleppe blitt oppsøkt av Cathrin Rustøen som fortalte både om voldtekten hun selv var blitt utsatt for og om overgrepet mot 17-åringen fra Telemark, som Søviknes angivelig skulle ha gjort seg skyldig i.

– Ring Sigrun Sangolt Natås! Vidar Kleppe satt med andre ord på en udetonert bombe da han møtte Tveitt og Knudsen. Endelig hadde han fått den grove historien bekreftet, mente han.

Men «verstingene» i Frp visste allerede tidlig i november, mens Arbeiderpartiet hadde landsmøte, at Sangolt Natås kjente detaljer om Søviknes-fadesen som få andre satt inne med.

En av BT-journalistene som møtte flere av «verstingene» i Tostrupkjelleren, ble bombardert med følgende: «Ring Sigrun Sangolt Natås! Ring Sigrun Sangolt Natås!»

Da Haoko Tveitt hadde kameratslig og musikalsk samvær med «verstingene» den siste dag i januar, visste de for lengst hva Søviknes var viklet inn i.

Og fortsatt var det ti dager til årsmøtet i Hordaland Frp. Det er rikelig med tid til å forberede revestreker i politikken.

«Vi har flere kort!» På samme tid steg overmotet hos enkelte av de edsvorne menn. En av dem greide ikke dy seg, selv etter nederlaget på nominasjonsmøtet:

«Bare vent, vi har fortsatt flere kort å spille på!» lød den kryptiske meldingen til BT-journalisten. Reporteren merket seg det triumferende smilet.

På det stadiet hadde en herre ved navn Lars Kristian Helming for lengst inntatt podiet. Han var også en aktør i det rotteracet som var i gang for å utmanøvrere Søviknes.

Han innrømmer uten omsvøp overfor BT at det var han som satte den 17-årige Skiensjenta i kontakt med bergensadvokat Roar Vegsund, som han selv hadde gode erfaringer med fra tidligere.

Kunne de stole på ham? Den mangfoldige Helming var en passiv Frp'er som tilsynelatende ikke hadde hatt noe med opprørerne å gjøre før Cathrin Rustøen betrodde seg til ham 25. januar om sex-overgrepene. Det skjedde altså en drøy uke etter at hun hadde orientert Kleppe.

Spørsmålet som ennå ikke er besvart er hvem som ga Cathrin Rustøen ideen å betro seg til nettopp Helming. Var det Sangolt Natås – eller Terje Knudsen? Helming var jo først og fremst kjent som rådgiver for sokneprest Audun Hellemann som måtte dra fra Søreide menighet.

Helming skapte litt forvirring da han steg frem og allierte seg med Knudsen-Natås-fløyen. Kunne de virkelig stole på ham?

Knudsen som garantist Terje Knudsen kunne straks gå god for ham. Stortingsrepresentanten har hatt et godt forhold til Helming fra den tiden de begge satt i fylkestinget tidlig på 90-tallet, selv om Helming til å begynne med representerte Pensjonistpartiet.

Derfor ble Knudsen tidlig innviet i Helmings hemmeligheter. Det samme gjaldt Knudsens alter ego, Sangolt Natås, som var Rustøens moderlige støtte da stormen brøt løs. De to har stått hverandre nær i fylkestinget.

På fylkesårsmøtet 10. februar spilte «privatetterforsker» Helming en tilbaketrukken hovedrolle. Formelt hadde han ingenting der å gjøre, ettersom han ikke var utsending fra noe lag.

– Jeg alene som skrev – Det var jeg alene som skrev talen for Rustøen, og det var jeg som arrangerte pressekonferansen etterpå, sier han kontant og tydelig stolt til Bergens Tidende.

Ca. femten eksemplarer av talen var allerede kopiert og ble delt ut til sjokkerte pressefolk. Det meste var forberedt nær sagt til minste detalj da Cathrin Rustøen gikk på talerstolen.

Da hadde Sangolt Natås oppnådd det hun ville. Hun er en annen av de durkdrevne bakspillerne som trakk i trådene den fatale lørdagen.

Lappene fra Cathrin Like før fjernsynsfolkene gjorde seg klar til å forevige den dramatiske anklagen om voldtekt, fikk Sangolt Natås en lapp fra Rustøen: Hun ba om å få et signal når hun skulle «trø til».

En stund etterpå, da forsamlingen og pressefolkene hadde reagert med vantro og forferdelse, sendte hun en ny lapp frem til Sangolt Natås: Rustøen var virkelig overrasket over at det hadde tatt slik av, at reaksjonene var så sterke.

Men edderkoppene gned seg i hendene. I deres sinnrike spill var Rustøen og Helming særdeles nyttige idioter.