I går var sentrum bokstavelig talt blåst for folk, i hvert fall utendørs. Men bak de kjempehøye tredørene i De naturhistoriske samlinger på Muséplass summet det av liv.

Det begynner allerede i trappen opp til annen etasje. Foran oss hopper en liten guttepjokk oppover, fort, fort — med pappa halsende på slep.

— Se det svære håvve, pappa! Ååå, se alle de beinene, kem e' det sine? Ka e' det så lukter så rart? Pappa, pappa, har elefanten det ondt der oppe på veggen siden han gaper sånn?

Pappa får det travelt med å svare allerede før de har trådt inn i «det aller helligste», annenetasjen der alle de utstoppede dyrene bor.

Tusen spørsmål

Trine Bull med sønnen Peter (17 måneder) og bestevenninnen Benedicte Lie Engelsen med datteren Dina (4 år) kikker på de utstoppede apene. Og apene smiler og kikker tilbake - med nypussede, blanke øyne.

— Se, de har tænner, det visst' eg ikkje. Også har de sånne rosa rumper. Seee! Eg kan'kje fordra sånne rosa rumper, det ser ut så de e' naken, sier Dina veslevoksent og rynker på nesen før hun hoppehinker videre til revefamilien.

— Ååå, så skjønne de e'! Men du mamma, tror du atte de myrdet ongene bare for atte de skulle være her i dette buret? Eller ble de daue sånn helt av seg sjøl?

Ikke alt er like lett å forklare en fireåring ...

Rumpetiss og blå tunger

En noe betuttet museflettejente stirrer intenst på flodhesten. Den utstoppede står fritt ute på gulvet og kan betraktes fra alle bauger og kanter.

— E' det sånn en flodhest ser ut? Jammen han ser jo ikkje ut så en hest i det hele tatt, jo!

En liten runde rundt den mørkebrune tykksaken hjelper likevel noe på skuffelsen.

— Han har no rumpetiss, så det e' i alle fall en jenteflodhest, trøster hun seg med. Og klapper tykksaken søsterlig på magen ...

... samtidig som en liten snottagutt rusler forbi i bakgrunnen. Han er ganske overbevist om at flodhesten er levende, for han utbryter indignert:

— Du må'kje slå på 'an, for då får han ondt!

Vi går forbi Eirik Zahl Slora (6 år) og morfar Tore Zahl, som står og beundrer en stor isbjørn.

— Se, morfar, isbjørnen har blå tunge! Og så har han fanget en stor sel. Se, morfar! Han er sikkert sulten. Tror du at han spiser selen med pelsen på, spør Eirik.

Morfar svarer så godt han kan.

Med rakett i rumpen

Hoppe, hinke, løpe, krype. Det gråmalte tregulvet i museets annenetasje får jammen kjørt seg.

Tobias Fredriksen er bare to år gammel - og veldig nysgjerrig.

— Han har vært frem og tilbake hele annenetasjen minst tre ganger på ti minutter, smiler mamma Nina Fredriksen andpusten og fanger opp veslegutten i farten - på vei mot tigermonteren for fjerde gang.

Men ivrige unger med rakett i rumpen stopper andektig opp foran inngangen til «Dyrene i Afrika». Her er det nemlig stille og mørkt - best å holde de voksne i hånden her, ja.

Dyrene i Afrika

— Se på den gibba edderkoppen, hvisker Daniel Gullaksen (4 1/2) andektig og peker på ørkensanden i Sahara-monteren.

— Det er ikke en edderkopp, men en skorpion, ser du. Og skorpioner er veeeldig farlige, de har nemlig gift i halen, hvisker morfar Svein Johnsen tilbake. Mormor Britt nikker bifallende.

Ved siden av står en trønderfamilie - mor og far og to små blånisser.

— Lekeslåss de? spør den ene nissen og peker på to løver i kamp.

— Nei, de slåss nok på ordentlig, forklarer pappa og peker på de lange løveklørne.

— Uæææ!

Alle fugler små de er

I helt andre enden av annenetasjen finner vi alle de norske fuglene - og fire år gamle Marius Alver. Med nesen trykt inn i glassmonteren betrakter han den flotte hubroen - leeenge. Den imponerende fuglen har fanget en mus som ligger og spreller i klørne. Spennende!

— Eg tør å se papegøyen rett inn i øgene, hvisker han plutselig - uten å ta blikket fra den utstoppede.

Farmor Elin Gulbrandsen skynder seg å forklare at det slett ikke er en papegøye, men en ugle. Og at sånne fugler lever her i Norge, ute i naturen.

Marius nikker forsiktig og stirrer videre på den utstoppede.

— Hubro, huuubro, uhuuu-bro, uhuuu, hubro, nynner han sånn mest for seg selv.

Både Marius og vi lærte noe i går: Marius at hubroer ikke er papegøyer - og vi at det går an å ha det gøy i by'n, selv på en grå og forblåst søndag.

INNI ER VI LIKE: Vesle Tobias Fredriksen (2 år) synes det er litt skummelt med de store ape-skjelettene. Men litt spennende, også …
Foto: Oddleiv Apneseth