En ny lov om dyrevelferd har vært på trappene i seks år og erstatter gjeldende lov om dyrevern fra 1974. Den er foreldet ut fra ny viten om dyrs evner og behov og økt bevissthet om at dyr må behandles med respekt for deres egenart.

En viktig intensjon har helt fra arbeidet startet vært at den nye loven skal anerkjenne at dyr har en egenverdi utover den nytteverdi de har for mennesker. I EU har dyr siden 1997 hatt juridisk status som sansende vesener.

Egenverdi sentralt

– Jeg kan foreløpig bare bekrefte at dyrs egenverdi har stått sentralt i drøftingene i Stortingets næringskomité, sier Hans Frode Kielland Asmyhr (Frp).

Han har ledet arbeidet med den nye loven siden næringskomiteen fikk saken i fjor høst. Landbruksdepartementet sendte da sitt lovutkast til Odelstinget og foreslo oppsiktsvekkende å ta punktet om dyrs egenverdi ut av lovteksten.

Alle høringsinstanser unntatt Norges Jeger— og Fiskerforbund gikk inn for å lovfeste dyrs egenverdi. Departementet fant det tilstrekkelig at dette prinsippet bare inngikk i lovens etiske plattform.

Saksordføreren kan ikke si noe konkret om næringskomiteens innstilling før den fremlegges, men forteller at komiteen har vært utsatt for et sterkt press fra høringsinstansene om dyrs egenverdi.

– På generelt grunnlag kan jeg si at komiteen ønsker å styrke dyrs rettsvern betydelig. Norge skal ligge i front internasjonalt på dette feltet og vi ønsker å sende et signal ut i samfunnet om at vanskjøtsel og mishandling av dyr er uakseptabelt enten det gjelder dyr i landbruket eller kjæledyr, sier Asmyhr.

Fremdeles «ting»

– Vi håper dette betyr at dyrs egenverdi lovfestes, sier Live Kleveland, juridisk rådgiver i Dyrevernalliansen, en av de mest aktive høringsinstansene.

– Dyr vil med lovfestet egenverdi fremdeles juridisk være «ting» som tilhører mennesker, men det signaliserer at de har rettigheter som ingen andre gjenstander har. Det betyr at det kan legges større vekt på dyrevelferdloven i forhold til andre lover, sier Kleveland:

– Den nye loven har i departementets utkast samme strafferamme som den gamle, men det kan nå bli lettere for domstolene å anse overgrep mot dyr som en alvorlig forbrytelse og skjerpe straffen. I dag er dommen oftest bøter eller betinget fengsel. Straffen bør etter vår mening være ubetinget fengsel.

Europeisk nivå

Dyrevernalliansen har foreslått at loven i tillegg til å fastslå dyrs egenverdi sier at «det skal tas hensyn til dyrs fysiske og mentale behov og deres evne til å ha positive og negative opplevelser».

– Hvis den formuleringen ble en del av lovteksten ville Norge virkelig være i fronten internasjonalt i dyrevernsarbeid og være et eksempel til etterfølgelse for andre land, sier Live Kleveland.

Hun er likevel fornøyd om bare punktet om dyrs egenverdi tas med og at Norge slik kommer opp på nivå med europeisk lovgivning innenfor dyrevelferd.

Holdningsskapende

Generelt styrker den nye loven dyrs rettsvern og signalet ut i samfunnet er den kanskje viktigste effekten av at dyrs egenverdi lovfestes, mener Kleveland:

– Loven kan skape holdninger og bidra til å spre kunnskap. Den er et viktig skritt videre på veien mot et samfunn der vi behandler dyr bedre enn vi gjør i dag. Dyrevernalliansens mål er å få anerkjent at de er skapninger som har egne rettigheter uavhengig av oss mennesker.

Kleveland trekker også frem to andre viktige bestemmelser i den nye loven. Helse- og sosialpersonell får nå rett til å fravike sin vanlige taushetsplikt og rapportere om de kommer ut for vanskjøtsel eller mishandling av dyr.

Mattilsynet, som de kommunale dyrevernnemndene sorterer under, kan dessuten gripe inn mot dyremishandling uten å gå om retten. Dyrevernsaker blir behandlet på linje med barnvernsaker.

Uavhengig vesen

– Jeg skjønner ikke at det er noe å diskutere i det hele tatt om dyr har egenverdi. Selvsagt har de det, sier Alexandra Krag Kvamme.

Vi møter henne en ettermiddag vi er innom kattehuset i Jekteviken som Dyrebeskyttelsen Bergen driver. Hun er der for å finne seg en firbent venn og er forberedt på å det krever flere besøk.

– En katt skal du ikke velge. Katten må velge meg. Katter er spesielle og har et uavhengig vesen, sier Alexandra.

Hun er heldig denne kvelden. Tarzan som lå i en busk i Sandviken uten å kunne røre seg etter et slag, legger an en sjarmoffensiv overfor henne og får et nytt navn etter en Disney-figur som hun synes passer bedre til hans personlighet.

– Han ser ut som en Coda, sier Alexandra før hun putter eks-Tarzan i buret og tar ham med seg hjem.

Varslingsplikt

– Et viktig punkt er at den nye loven innskjerper at alle har varslingsplikt og ikke skal etterlate et dyr i nød, sier Liv Sandal, leder i Dyrebeskyttelsen Bergen.

Året rundt er det 30–40 katter i huset i Jekteviken. De er blitt vanskjøttet eller mishandlet og ingenting forbauser lenger Dyrebeskyttelsen lenger når det gjelder hvordan mennesker kan behandle dyr.

– Det er nesten for vondt å lese slik historier, sier Trine Storbråten, en av Dyrebeskyttelsens frivillige hjelpere. Hun er i kattehuset et par dager i uken.

Kongen i Jekteviken

«Kongen» i Jekteviken er for tiden Gulliver. Han kom dit fra Nordhordland. Der hadde han gått ute lenge og var en nervebunt da han kom til kattehuset.

Nå er han i både fysisk og psykisk balanse og utstråler en personlighet av de sjeldne. Det er med et uttrykk av ytterste forbauselse han løfter hodet fra matskålen når vi spør hva han synes om at dyr kan få en lovfestet egenverdi.

Alt mennesker kan få seg til å lure på…

Ørjan Deisz
Ørjan Deisz
Ørjan Deisz