TOR LEIF PEDERSEN

Oljeraffineriet på Mongstad

Hans-Gunnar Skarstein er frilansjournalist, men burde heller kalle seg slangetemmer. Måpende og grøssende er vi vitne til at Skarstein forsiktig løfter opp en hoggorm fra lyngen. Det skjer på området som huser Statoils oljeraffineri på Mongstad. Mannen gjør ikke dette som et nifst stunt for å imponere pressefolkene. Skarstein løfter den giftige hoggormen fordi han trenger den til prosjektet han er i gang med.

Sammen med naturfotografen Magne Helge Sleire i tv-produksjonsselskapet Corax i Masfjorden, er Hans-Gunnar Skarstein nemlig i gang med en tv-film. Opptak i mer enn et år skal bli råmateriale for en omfattende dokumentasjon på det unike og rike dyre— og fuglelivet som utspiller seg inne på det industrialiserte området. Filmen skal være klar til visning i løpet av høsten. Førsteamanuensis Torstein Solhøy ved Zoologisk Institutt ved Universitetet i Bergen bistår Sleire og Skarstein med faglige råd.

Viktig hekkeplass

Ledelsen ved Statoil Mongstad stilte seg positive til planene om å dokumentere det rike dyre- og fuglelivet innenfor gjerdene til oljeraffineriet. Av naturlige grunner praktiseres strenge sikkerhetsregler inne på dette området. Filmskaperne måtte gjennomgå det obligatoriske sikkerhetskurset som alle må gjennom dersom de skal arbeide på raffineriområdet. De tre har fått lov å ferdes fritt for å gjøre sine observasjoner og filmopptak.

Observeringen og filmingen har avdekket at det er et spennende, variert og rikt liv inne blant rørledninger, tekniske innretninger, veier og bygninger. I en tid da flere måkebestander er i retur, er det positivt at raffineriområdet er en så viktig hekkeplass for en rekke måkearter. Mange kunstige dammer og fyllinger, har skapte rike livsbetingelser for krypdyr, amfibier og insekter. Dette har igjen gitt livsgrunnlag for mange fuglearter.

60 hjort samtidig!

Hjorten har gode vilkår for beite og skjul i de mange små skogslundene på området. I det hele tatt yrer det av liv inne på dette en kvadratkilometer store arealet. Statoils anlegg på Mongstad er som en dyrehage.

Filmprodusentene har opplevd at det har vært opp til 60 hjort inne på raffineriområdet - samtidig! Mange har vært bekymret for at disse hjortene skulle bli degenerert som følge av innavl fordi de var innesperret bak gjerdene. Men det har vist seg at hjortene kommer og går inn og ut av anlegget. De svømmer over fjorden mellom raffineriet og Gulen, Masfjorden og området på utsiden av anlegget. Antall hjort på innsiden av gjerdet forandrer seg så å si fra dag til dag.

Inne på industriområdet er det stor trafikk av biler og andre kjøretøyer. Fra tid til annen blir hjort påkjørt. Viltnemnda må da inn og sørge for å avlive de skadde hjortene.

Kryr av hoggorm

Hjortene legger igjen mye møkk. Biller og midd omdanner møkken til gjødsel og ny jord. Det forklarer hvorfor det er så frodig vegetasjon her. Denne frodigheten resulterer i stor artsrikdom av insekter, som igjen er mat for mange fuglearter. Og møkken gjødsler vegetasjonen som gir hjorten beite.

Gjennom anleggsvirksomheten i byggeperioder er det skapt mange kunstige dammer. Der er det enorme mengder frosk, som gir hegre og hoggorm rik tilgang på mat. Ettersom området ikke har turgåere som slår i hjel ormene, kryr det av orm på myrer og nær dammene. Også ormene er mat for hegrene.

70 fuglearter

Mink og oter er påvist innenfor gjerdene. Det samme er spissmus, vond, ekorn, rev og flaggermus. I alt har filmskaperne filmet 70 fuglearter - kråke, sandlo og en rekke av de vanlige fugleartene. Fire måkearter hekker innenfor gjerdene og setter sitt tydelige preg på livet inne på industriområdet.

På rørledninger, på bakken mellom veier og installasjoner - over alt ligger det måker og hekker eller hviler. Eksemplarer av den store og sjeldne svartbak er sett hekkende her. Av de fire måkeartene som hekker innenfor sikkerhetsgjerdet - gråmåke, svartbak, sildemåke og fiskemåke - er sistnevnt mest tallrik. Ikke mindre enn 150 par av denne arten er i ferd med å sikre seg avkom inne på ett av Norges største industriområder! Orrfugl, tjeld, steinskvett og kjøttmeis er blant fuglene som er registrert.

Spådommer slo feil

Ferskvannsdammene inne på området er intakt, og er bevis på at det ikke er forurensninger inne på området. Frykten som mange en gang hadde for at denne virksomheten ville skape omfattende forurensning inne på anleggsområdet og i området rundt, har ikke slått til. Eventuelle utslipp har ikke gitt målbare effekter på naturen, mener amanuensis Torstein Solhøy.

— På denne vesle biten av vestlandsnatur, lever ufattelige mengder av skapninger. Det er fascinerende, sier Hans-Gunnar Skarstein. - Spådommene fra 70-tallet om at raffineriet ville bety en katastrofe for naturen her ute, har ikke slått til. Tvert om trives både planter, insekter, dyr og fugler utmerket på og ved raffineriet på Mongstad.

SLANGETEMMEREN: Hans-Gunnar Skarstein har plukket opp en hoggorm som skal filmes. (Leseren anbefales IKKE å prøve det samme.)<p/>FOTO: ARNE NILSEN
FILMFOLK: Torstein Solhøy fra venstre, Magne Helge Sleire og Hans-Gunnar Skarstein i felten for å filme hoggorm.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
GJEST: Opp til 60 hjort har vært samtidig innenfor gjerdene til Statoil-anlegget på Mongstad.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
LUFTIG REIR: Høyt oppe i en mast har et kråkepar laget reiret sitt.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
URBAN MÅKE: Midt inne blant virvaret av installasjoner har denne måken funnet sin plass å hekke.<p/>FOTO: ARNE NILSEN