• Vi må ha et hus og det må de i kommunen forstå, sier leder Inger Johanne Graff.

— Det at vi legger ned i mars er ikke en trussel, men en opplysning til Bergen kommune, sier Inger Johanne Graff, leder av Dyrebeskyttelsen Norge avdelingen Bergen og Hordaland.

Hun har sett seg lei på at organisasjonen ikke har lokaler, og mener det blir umulig å drive organisasjonen dersom det ikke blir ordnet. I dag blir de hjemløse dyrene som organisasjonen får henvendelser om, plassert hos privatpersoner i midlertidige fosterhjem.

Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Bergen og Hordaland har lenge ønsket seg et «Dyrenes hus». Organisasjonen var etter flere henvendelser til byrådet på befaring på en tomt på Tertnes i februar 2011, som blir eid av Bergen kommune. Likevel har ikke organisasjonen fått konkrete svar fra kommunen om tomten kan brukes. Graff mener det blir umulig å drive organisasjonen videre dersom lokale ikke blir ordnet.

— Vi må ha et hus, og de i kommunen må skjønne at de har et ansvar, sier Graff.

- Uklart ansvar

Julie Andersland, representant for Venstre i bystyret er enig, og har tenkt å stille spørsmål til byrådet om situasjonen under dagens bystyremøte.

— Det viktigste for oss er å sikre arbeidet til Dyrebeskyttelsen ved at organisasjonen får et sted å være, sier hun.

Andersland mener det er for dårlig at ingen i byrådet har et særskilt ansvar for dyrene.

— Liv Røssland, byråd for finans, eiendom og eierskap, har ansvaret for den økonomiske støtten til organisasjoner, og Mattilsynet har ansvar dersom det er mistanke om mislighold av dyr. Hvem i kommunen som har ansvar for hjemløse dyr, for eksempel kattunger som blir etterlatt, har vi ikke fått konkret svar på, sier hun.

- Alvorlige konsekvenser

Andersland tror konsekvensene blir alvorlige dersom Dyrebeskyttelsen legger ned. Hun lurer på hva byrådet har tenkt å gjøre med de 100 dyrene som de tar vare på nå.

— Bergen kommune har ikke kapasitet til å omplassere dyr, noe som fører til at de må avlives. På lang sikt forblir alle disse dyrene hjemløse, sier hun.

Andersland mener at både dyrene må bli tatt hensyn til, og at det samtidig kan bli et problem for byen hvis det blir for mange katter som formerer seg.

— Katter som slår seg gjerne ned ved skoler. Det kan bli et smitteproblem, sier hun.

Graff peker på at organisasjonen ofte får henvendelser fra psykiatriske institusjoner, barnehager og skoler som har lyst å besøke dyrene, noe som ikke er mulig uten et lokale. Samtidig forklarer hun at Dyrebeskyttelsen er til god hjelp for politiet.

— Politiet har brukt oss i alle år. Mandag for en uke siden var det for eksempel et nytt dødsfall, og en person etterlot seg en katt som vi tar vare på, sier hun.