— Det viktigste er at resultatet blir så godt som mulig, sier Svein Syversen, Miljøoffiser på Haakonsvern.

Arbeidet med å fjerne det giftige stoffet PCB fra sjøbunnen rundt Haakonsvern begynte for to og et halvt år siden. Da ble det anslått at prosjektet ville koste 120 millioner kroner, og at oppryddingen ville ta to år. Nå er det klart at sluttsummen vil komme på 165 millioner kroner, og arbeidet er ferdig i løpet av november/desember i år.

Det er syv år siden miljøskandalen ved marinebasen ble rullet opp. Det ble funnet store forekomster av PCB på sjøbunnen, og Haakonsvern ble ilagt store bøter. Statens forurensningstilsyn påla Sjøforsvaret å rydde opp.

Nærmer seg slutten

Selve arbeidet med å støvsuge sjøbunnen for PCB avsluttes denne måneden. Da kan det igjen bli liv på sjøbunnen rundt Haakonsvern. I andre omgang vil deponiene som giftstoffet blir dumpet i, bli tildekket. Deretter følger ti år med kontrollering av vannprøver.

— Summen på 165 millioner kroner omfatter også siste fase, med tildekking av deponiene, og kontrollen som følger i årene etter, sier prosjektleder Bjørn Tore Rognstad i Forsvarsbygg. Han påpeker at oppryddingsarbeidet er et pionerprosjekt, og at det derfor hele tiden har vært usikkerhet rundt tids- og kostnadsrammene.

Tidkrevende

Det er nemlig noen områder som må ryddes på nytt. Maskinen som suger opp giftavfallet, borer seg 20 centimeter ned i sjøbunnen og tar med seg giftene. Noen steder finnes imidlertid PCB så lang ned som til en meter. Der må oppryddingen gjøres på nytt - helt til området er tomt for PCB.

— Det tar tid, og kostnadene stiger, sier Syversen. Selve oppryddingen av skrot tok også mye lengre tid enn kalkulert.

— Før selve støvsugingen kunne begynne, måtte skrot på havbunnen, som sykler og handlevogner, ryddes av veien. Det var fire ganger mer skrot i området enn vi hadde trodd, sier Syversen.

Metoden kan hjelpe andre

Det er entreprenørfirmaet NCC som har klekket ut metoden for oppryddingen. Sjøbunnen blir støvsuget for giftstoffer som blir dumpet i to deponier. Deponiene tildekkes av filter, grus og vann, slik at giftstoffene forblir i deponiene og ikke siver ut i nærliggende dammer.

— Vi har lagt ned 30 millioner kroner på å utvikle metoden og utstyret, sier Johannes Byrkjenes, anleggsleder i NCC.

Han tror metoden kan brukes i de fleste områder med liknende problemer.

— Samfunnsmessig har nok denne jobben gjort stor nytte, sier Syversen, som med stor glede har observert liv i områdene hvor oppryddingen er avsluttet.