• De var mest interessert i folk med store lunger og små spørsmål, sier pionérdykkeren Dag Vilnes (57). Han og tre kolleger saksøker staten.

ARNT EVEN BØE og NTB

Staten risikerer å måtte betale erstatninger i mangemillionersklassen dersom nordsjødykkerne Dag Vilnes, Åsbjørn Jørgensen fra Førresfjorden, Angus Gunnar Kleppe fra Bergen og Magn Håkon Muledal fra Førde vinner frem. Rettssaken startet i Oslo tingrett i går.

— Vi håper staten nå vil innrømme ansvar for de helseskadene vi ble påført, og betale skikkelige erstatninger. Så langt har vi bare fått delvis kompensasjon, Vilnes

Saksøkerne mener at staten har et juridisk ansvar, og dermed et erstatningsansvar for de helseskadene dykkerne ble påført. Søksmålet er rettet mot staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Intern strid blant nordsjødykkerne - og mellom deres organisasjoner - har ført til at det i denne rettssaken er bare fire saksøkere, med Offshore Dykker Unionen (ODU) og fagforbundet Industri Energi som hjelpeintervenienter.

Tingretten har også mottatt 31 andre søksmål med samme problemstilling. Flertallet av disse saksøkerne har tilknytning til Nordsjødykker Alliansen (NSDA). 29 av sakene er stanset i påvente av utfallet av den saken som begynner mandag. De to øvrige vil bli berammet på et senere tidspunkt.

I motsetning til de tre andre, som er organisert i ODU, står Vilnes alene.

100 prosent ufør

Hans viktigste ankepunkt mot staten er at virksomheten var feil organisert. Derfor ble også konsekvensene så fatale for mange.

— Vi ble aldri målt på kvalifikasjoner før vi ble sendt til havets bunn. Dykkerselskapene og staten var mest interessert i folk med store lunger og små spørsmål. Dermed kom vi til å representere en fare både for oss selv og dem vi jobbet med, sier Vilnes.

Han og advokaten, Eivind Ludvigsen, mener det største problemet var at lovverket ikke holdt mål og at dykkervirksomheten var feil organisert.

— Mange av dykkerne var underlagt sjømannsloven når de var på jobb, noe som var åpenbart feil. Det betød at de var underlagt kaptein, men han hadde jo ikke peiling på dykkervirksomhet. Situasjonen kan sammenliknes med at sykehusdirektøren skal bestemte hvordan kirurgene skal operere, sier Ludvigsen.

Vilnes er 100 prosent uføretrygdet som følge av senskader han pådro seg som pionérdykker.

Fikk sparken

Nordsjødykker Alliansen har fått saken sin utsatt blant annet fordi de ikke vil ta den opp sammen med LO-støttede ODU. Dette fordi LO med sin nære tilknytning til Arbeiderpartiet ifølge NSDA er en del av staten - som altså er dykkernes motpart.

— Jeg er skeptiske til begge organisasjonene, sier Vilnes.

— LO forbundet Industri og energi, tidligere Nopef, er etter mitt skjønn historisk for nært knyttet til Oljedirektoratet og den statlige pengemaskinen. NSDAs problem er at de er så opprørte og ukorrekte, at de ikke klarer å holde fokus på saken, sier Vilnes som forteller at han fikk sparken som dykker i 1983 fordi han nektet å gå ned.

— Det var fordi ingenting fungerte før dykket. Verken utstyret eller folkene som skulle lede arbeidet var slik de skulle være. Derfor nektet jeg å gå ned og ble sendt på land. Saken endte med at jeg fikk medhold av leverandøren av utstyret.

— Både dykkerselskapet 2W, Oljedirektoratet og Mobil, som den gang var operatør for Statfjord-feltet, ville at jeg skulle dykke etter dette. Men siden verken folkene eller utstyret var skiftet ut, nektet jeg da også. Og fikk sparken. Ingen likte folk som sa fra, sier Vilnes.

Dag Vilnes, tidligere dykker

Junge, Heiko