MIA KOLBJØRNSEN

Er det rart lærerforbundet kaller inn til landskonferanse om dannelse?

Dannelse høres kanskje kjedelig ut for noen. Andre lar kanskje tankene sveve og tenker på bukking og neiing og god, gammeldags konservativ belevenhet. Fornorsker vi ordet til danning og slår opp i nynorskordboken står det at ordet betyr «høgverdig oppseding» eller «finleik i kultur i tenkje— og veremåte saman med gode kunnskaper».

Men hvem er det som påvirker vår dannelse, hvem er det som former oss til gagns mennesker? Er det skolen, media, myndighetene, kirken? Gjør de seneste utfordringene i det flerkulturelle og digitale kommunikasjonssamfunnet det nødvendig å tenke nytt om dannelse? Eller dreier det seg fremdeles om å kunne sitt Fadervår og reise seg for eldre mennesker på bussen?

– Det kan faktisk være så enkelt som å reise seg på bussen, mener kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden Kiese og tidligere byrådsleder i Oslo, Rune Gerharden, som er en av dem som skal holde innlegg på lærerforbundets konferanse som åpner i Bergen i dag.

Gerhardsen snakker varmt for den gode folkeskikken og om selviskhet og egoisme som selve motpolen til dannelse. Han ser mange trekk i samfunnet i dag som bekymrer ham.

– Jeg vil si det så sterkt som at mangel på folkeskikk på sett og vis er med på å undergrave sivilisasjonen.

Han mener dannelse først og fremst handler om mellommenneskelige relasjoner.

– Og da tenker jeg ikke så mye på om man bruker slips eller ei, sier han og legger til at dannelsekoder lett kan brukes undertrykkende også, at man kan ekskludere folk gjennom klær og språk, slik de lærde gjorde da de snakket latin slik at ingen andre skulle forstå.

Gerhardsen mener dannelse er leveregler, som kan gi gode hint om måter å leve sammen på som mennesker.

– Jeg husker godt hvordan frøken Rygg drillet oss på skolen, lærte oss hvordan vi skulle oppføre oss, hvordan vi skulle passere folk på fortauet. Sånne ærbødighetsnormer som man ikke ser så mye av lenger, drømmer han.

I dag mener han både skole og foreldre ser annerledes på sin oppdragerrolle. Gerhardsen er for den naturlige respekt for læreren.

– Kule lærere i slaskete cord er bare sludder. En lærer skal ikke være kul, en lærer skal være en som setter rammer, en å respektere. Og den respekten må han vinne.

– Dannelse handler om å gi og ta. Og det å stille krav og sette rammer er den beste måte å vise omsorg på, mener Rune Gerhardsen.

– Mitt poeng er at mediekritikken har overtatt mye av samfunnskritikken, mens andre deler av samfunnet har smuldret opp og blitt utydelige, sier kulturredaktør i Dagbladet Eva Bratholm, som skal være både konferansier og holde innlegg på konferansen om dannelse.

«Er det bare media vi ser?» spør hun.

Fordi hun synes vi lar oss overvelde av media, lar oss blende av dem og ikke klarer å se bak dem.. Det blir litt for ensporet, mener hun.

– Jeg skal ikke underslå at media har makt, men det mangler noen nyanser. Virkeligheten er så utrolig mye mer kompleks enn det vi ser på tv kl. 19, sier Bratholm, som har følgende definisjon på hva som er et gagns menneske.

– Det er et menneske som er opptatt av sin tid, som følger med og tar stilling. Å ikke være seg selv nok. Det er for meg selve innbegrepet på dannelse.

Og om vi eventuelt mangler denne dannelsen er det ikke skolens skyld, mener hun.

– Jeg har tre barn i skolen og møter mange engasjerte lærere. Skolen blir ofte urettferdig utsatt. Alt er et spørsmål om øynene som ser, sier kulturredaktøren og påstår at hun ikke er noen kulturpessimist.

– Selv om det hender jeg har lyst til å bli det. Når jeg ser at det er 3000 som har meldt seg på Big Brother.

– Mitt perspektiv er fremtiden som er her allerede, sier daglig leder i Future Preview Terje Osmundsen, som også kommer til Bergen for å snakke om dannelse.

– Forandringer skjer så raskt i våre dager at mange blir forvirret. Vi trenger på en måte helt nye mentale kart å reflektere over. Vi må tenke nye tanker om hva det vil si å være menneske, sier han.

– Det globale nettverkssamfunnet gir uendelige muligheter og samtidig mange problemer. Bioteknologien, det flerkulturelle utgjør også store utfordringer. Jeg tror vi er nødt til å skape et nytt borgerbegrep, som ikke bygger på nasjonalitet, spår fremtidsanalytikeren.

Han mener det flerkulturelle gjør at man må finne helt andre måter å finne fellestrekk blant menneskene på. Det kan ikke lenger handle om hvilke salmer og dikt vi kan.

– Mennesker over hele kloden strever med de samme problemene. Økende risiko, miljøproblemer, kugalskap. Vi har mye felles på tvers av nasjonalitet. Det er her dannelsesprosjektet må komme inn. Vi må spørre oss hva som betyr noe for oss og bli enige om verdier alle innser er åpenbart nødvendig.