Mange mener det er bare et tidsspørsmål før eggcellen sidestilles med sædcellen i lovverket. Men skansen faller ikke uten sverdslag.

Les også: Leger vil ha donasjon

JA, mener Kristin Spilker (42) NEI, mener Thorvald Sirnes (52)
Forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU Forsker ved Senter for vitenskapsteori, UiB
Har skrevet doktorgrad om vår kulturelle forståelse av moderskapet og norsk biopolitikk Har blant annet forsket på verdipolitikk, godhetsregimer, relasjoner mellom vitenskap og samfunn innenfor human bioteknologi, og på religion og bioteknologi.
Lurer du på noe? Nettmøte med Kristin Spilker på bt.no klokken 12.00 mandag 6. april. Still spørsmål nå - her. Lurer du på noe? Nettmøte med Thorvald Sirnes på bt.no klokken 12.00 mandag 6. april. Still spørsmål nå - her.

Hvorfor oppfattes eggdonasjon som mye mer problematisk enn sæddonasjon?

Kristin Spilker:

– Eggcellen og sædcellen vil av mange forstås som likestilte, fordi de inneholder like mye arvemateriale. Samtidig forstås cellene også som små representanter for mor og far, og eggcellen og mor forstås av mange som viktigere enn sædcellen og far. Det ligger også en historisk dimensjon i dette; identiteten til den biologiske mor har så å si alltid vært kjent, mens det i mange tilfeller har vært tvil om fars identitet. Det er interessant at kroppslig materie, som kjønnscellene, i så sterk grad forstås ut fra våre sosiale og kulturelle tilpasninger.

Thorvald Sirnes: – Det er ikke noe offer å gi sæd, og det har alltid vært tilgjengelig i overflod. Derimot krever eggdonasjon at kvinnene som skal gi fra seg, går gjennom en hormonkur som både kan være fysisk smertefull og skape psykisk ubalanse. Dersom målet for kuren er å få et eget barn gjennom IVF, eller kunstig befruktning, får lidelsene tross alt en mening. Men dersom hensikten er å donere eggene som blir hentet ut, står en igjen med bare det økonomiske.I tillegg er det et helt annet forhold en bør være klar over: Ser en saken fra det eggkjøpende paret sin side, er det ikke kvinnens problemer som løses. Hun får et svangerskap, men ingen genetisk relasjon til barnet. Det får derimot mannen, fordi det er hans sæd som blir brukt til å befrukte det kjøpte egget.

Hvorfor bør eggdonasjon være tillatt/forbudt i Norge?

Kristin Spilker:

– Det blir litt som å spørre: Er du for eller imot å ta bort din ene fot? Jeg ville da måtte svare at i utgangspunktet er jeg imot, men det finnes også tilfeller der jeg vil være for. Mitt forskningsarbeid har ikke gått ut på å forklare hvorfor eggdonasjon skal være forbudt eller tillatt, men å synliggjøre at spørsmålet om eggdonasjon er sterkt knyttet til våre kulturelle forståelser av moderskapet. Slik jeg ser det er det to grunner som taler for å tilby eggdonasjon i Norge. For det første fordi det tilbys i de fleste andre europeiske land, og norske borgere reiser nå utenlands for å få dette tilbudet. For det andre har vi i flere tiår tilbudt sæddonasjon, som grunnleggende sett er nokså sammenliknbart med eggdonasjon.

Thorvald Sirnes:

– Selv om eggdonasjon ikke vil bli kommersialisert i Norge, vil det bli omgitt av et eufemiserende godhetsspråk om hvor viktig det er for kvinner å ofre seg for andre, også på den mest basale, biologiske måten. Og ikke minst: hvordan de ønsker dette selv, og føler at selve kvinneligheten blir realisert gjennom offeret. Dette vil føye symbolsk vold til den biologiske utbyttingen. Er det forskjell på egg og sæd – etisk sett?

Kristin Spilker:

– Når egg og sæd forstås ulikt, kan det ofte handle om kjønnsroller og seksualmoral. Som en av mine intervjuobjekter uttalte: «En ting er at menn sprer sine sædceller, tenk om jeg skulle begynne å strø om meg med egg».

Thorvald Sirnes: – Biologisk er det stor forskjell på egg og sæd, men biologi og etikk kan ikke ses atskilt. På grunn av den biologiske forskjellen skaper eggdonasjon bioøkonomiske, biososiale og biopsykologiske utbyttingsforhold som sæddonasjon ikke gjør. Denne maktrelasjonen går ut over kvinner.Men en ting har egg— og sæddonasjon felles: begge får en latent rasisme opp i dagen, ikke bare ved at hvite foreldre vil ha genetisk hvite egg eller sæd. Det kan også få paradoksale utslag som når svarte foreldre vil ha genetisk hvite unger for å gi dem bedre sosiale og økonomiske muligheter.

Bør alle barn ha krav på å få kjennskap til sitt biologiske opphav? I så fall – når i livet?

Kristin Spilker: – Nei, ikke nødvendigvis. Det overordnede må være tilstrekkelig grad av åpenhet rundt både genetisk og sosial historie, slik at ikke familier blir gnaget av hemmeligheter. Dette trenger ikke nødvendigvis bety at en skal kjenne til sitt genetiske opphav, men at en skal kunne vite at en for eksempel ble født ved hjelp av sæddonasjon. Dette bør en være åpne om helt fra barna er små. Spørsmål om identitet er slik jeg ser det så mye mer enn gener. Identitet handler om tilhørighet og trygghet, og tilhører en del av livet som ikke kan nedfelles som krav eller rettigheter. Vi har dessuten til alle tider sett samfunnsordninger hvor barn blir ivaretatt av omsorgspersoner som ikke er deres biologiske opphav.

Thorvald Sirnes:

– Ja. Helt fra starten, når det er meningsfullt ut fra barnets språklige og intellektuelle utvikling. I alle fall ikke senere enn ved 3-årsalderen. Det ironiske er at hemmelighold blåser opp betydningen av det hemmeligholdte. Saken kan få voldsomme psykologiske dimensjoner fordi barna, eller ungdommene, naturlig må slutte at løgnen var vital fordi sannheten kunne skade relasjonen til moren eller faren. Er det noe som er i stand til å konvertere genetikk til identitet, så er det hemmelighold. Sæddonasjon/ eggdonasjon/ surrogatmoderskap. Hvor skal grensen gå – og hvem skal sette den?

Kristin Spilker:

– Grensene vil bli kontinuerlig forhandlet, og bør være et samspill mellom enkeltindividenes interesser og samfunnets behov for en viss orden. Sæddonasjon er i dag akseptert, eggdonasjon er forbudt, og surrogatmoderskap er ikke engang diskutert på politisk nivå. Slik jeg ser det innebærer surrogatmoderskap flere utfordringer enn donerte kroppsceller, fordi det i langt større grad innebærer en sosial historie. Et svangerskap handler om sosial tilknytning over tid mellom kvinnen og fosteret. Den gravide kvinnen inngår dessuten i en videre sosial kontekst, og kan være svært sårbar for økonomisk og sosial utnytting.

Thorvald Sirnes: – Grensen bør gå ved eggdonasjon. Men surrogatmoderskap stiller i en annen divisjon etisk sett enn donasjon. Det representerer en total utnytting og utbytting av en annen kvinnes kropp. Det blir også knyttet psykologiske bånd mellom moren og barnet under svangerskapet. Disse grensene bør settes av det politiske fellesskapet. I dag er genetisk materiale handelsvare over landegrensene. Hvilke betenkeligheter ser du ved det?

Kristin Spilker: – I dag kan både sædceller, eggceller og surrogatmødre betales over internett. Det er derfor viktig at norske myndigheter tar aktivt stilling til hvilke tjenester som bør tilbys likt for alle under ordnede forhold i Norge.

Thorvald Sirnes:

– Hele den traumatiske prosessen forbundet med eggdonasjon, som jeg ikke tror medisinen har begreper eller perspektiv til å fange opp alle dimensjonene ved, blir kommersialisert. Dette skjer for eksempel gjennom «fruktbarhetstrafikken» på tvers av landegrenser, hvor eksempelvis nordmenn reiser til Øst-Europa for å kjøpe seg egg.I neste omgang fører dette til direkte kroppslig og biologisk klasseutbytting – kanskje den mest basale utbytting en kan tenke seg. For hvem er det som vil selge kroppen og de kroppslige og psykologiske smertene sine på denne måten? Det er selvsagt fattige kvinner som er nødt til det.

Er det en menneskerett å få barn?

Kristin Spilker: – Poenget er at heteroseksuelle fertile gifte par aldri trenger å forklare seg om sine (menneske) rettigheter til å få barn. Så en må være klar over at dette spørsmålet i seg selv er klart politisk. Ingen har rett til barn – men det må være helt legitimt å ha lyst på barn. Jeg kan ikke se noen bedre grunn til at barn skal komme til verden enn at de er sterkt ønsket.

Thorvald Sirnes:

– Nei. Det er en effekt av en grunnleggende normalitetsmakt når folk ikke kan forestille seg meningsfylte liv uten å være biologiske foreldre. Hva mener du om eggdonasjon? Si din mening her.