• Kan jeg få låne armen din? Jostein Ljones (38) strekker underarmen frem. Stikk! Der sitter tappenålen i en vakker vene.

I Blodbankens komfortable tappestoler på Haukeland universitetssykehus sitter rutinerte blodgivere på rekke og rad. De leser VG og BT eller ser i taket mens posene fylles med de forskriftsmessige 450 millilitrene.

— Det renner godt, bra trøkk! flirer Jostein - han ser på armen og blodet som fyller den ene prøveflasken etter den andre.

Melkebonden fra Strandebarm i Hardanger debuterer i Blodbanken denne dagen. Han har tatt utfordringen fra TINE Meieriet Vest og meldt seg som blodgiver. Den sist påmeldte av ca. 10.000 aktive blodgivere i Bergen-området akkurat nå.

— Å gi blod er en enkel måte å vise samfunnsansvar på, sier Jostein mellom «drammene». Han har lenge tenkt på å komme i gang som blodgiver, og har nå gjort alvor av det. At turen fra Strandebarm til Blodbanken er sju-åtte mil, får stå sin prøve.

Blodgiver-abc

— Kan du holde på bomullen? spør bioingeniør Messeret Abeje Worku. I løpet av noen sekunder har hun tappet 23 milliliter «prøveblod» fra Jostein, fordelt på seks rør. Seks prøver som skal fortelle sykehuset om mannen i tappestolen kan godkjennes som blodgiver.

Men aller først må han få plaster og bomull på stikksåret.

— De aller fleste blir godkjent, beroliger overlege Einar K. Kristoffersen. I Blodbanken i annen etasje i Sentralblokken har han allerede loset Jostein gjennom blodgiver-abc'en.

Blant annet vist ham spørreskjemaet alle må besvare. Et skjema med en mengde ganske personlige spørsmål om sykdommer og eventuelle seksuell praksis.

— Jeg har en tatovering, men det er minst tjue år siden jeg fikk den, opplyser Jostein.

— Betyr ingenting så lenge det er mer enn tolv måneder siden du fikk den, forteller legen.

Som deretter tar blodtrykk og informerer om de innledende prøvene Jostein nå skal gjennom.

— Det blir ikke tatt noen vanlig blodtapping i dag, vi må i første omgang ta prøver som gir oss svar på blodprosenten og blodtypen din. Noen av prøvene vi tar er smitteprøver, får Jostein vite.

Alvoret begynner

— Og nå begynner alvoret, spøker Kristoffersen, han geleider Jostein inn i den store blodgiversalen og anviser ham plass i en ledig tappestol.

Overlegen har selv vært blodgiver siden slutten av 1970-tallet. Nå har han gitt Jostein alle de gode rådene.

For eksempel at han skal spise og drikke godt i timene før blodtapping. At han skal sove godt natten før og at han ikke bør være stresset.

Litt nysgjerrig er Jostein blitt.

— Hvor mange døgn oppbevarer dere blodet? lurer han på.

— Blod må kasseres etter 35 døgns lagring, forteller Kristoffersen. Likeså at Blodbanken på Haukeland produserer ca. 100 enheter blod daglig og at det blodet de ønsker seg aller mest er av typen O-negativt.

— Det er nemlig den blodtypen vi bruker i akutte tilfeller, før vi vet hvilken blodtype mottakeren har, forklarer han.

- Gikk greit

— Gikk det greit? spør Kristoffersen når Jostein reiser seg fra tappestolen.

— Ja da, jeg merket knapt noe og ser frem til å komme i gang, svarer melkebonden.

Det vil gå en måneds tid før han får sin første innkalling til «the real thing», får han vite.

Da rekker han hjemom Strandebarm for å melke sine 40 kyr og fore sine 650 høns.

BLODGIVER: Melkeprodusent Jostein Ljones fra Strandebarm har gitt sine første dråper blod til Blodbanken, tappet av bioingeniør Messeret Abeje Worku. Ibakgrunnen overlege Einar K. Kristoffersen.
Arne Nilsen
TAKK FOR BLODET: Blodbankens ferskeste blodgiver,melkebonde Jostein Ljones, får overrakt en søt «blodbamse»som humørfylt takk for innsatsen. Til venstre informasjonssjefMargrethe Gudbrandsen i TINE Meieriet Vest, til høyreoverlege Einar K. Kristoffersen.