Landås skole var en av skolene som ble rammet da byrådet omprioriterte investeringsmidlene til skole, og satset på fasadepuss fremfor omfattende rehabilitering.

— Dette er et historisk løft for skolen, sa daværende finansbyråd Christine B. Meyer (H) da hun la frem budsjettet for 2009.

— Skolebarna er budsjettvinnerne, fulgte daværende skolebyråd Tomas Moltu (KrF) opp.

415 millioner kroner ble vedtatt puttet inn i fasadeoppussing og annet vedlikehold i årene etter. En satsing byrådspartiene fortsatt skryter av. Tallenes tale viser imidlertid at byrådet ikke satte av mer, men mindre penger i investeringsbudsjettet sammenlignet med året før.

— Feilprioritering

Budsjettet førte til en utsettelse av en lang rekke prosjekter som lå inne i skolebruksplanen vedtatt av bystyret høsten 2006. Det rammet først og fremst de mest kostbare rehabiliteringene og bygging av nye skoler, deriblant Landås og Møhlenpris. Nå blir begge skolene stengt på grunn av helsefarlig og ulovlig inneklima.

— Det er underlig at byrådet brukte pengene til fasadearbeid når man ikke hadde fikset de underliggende tingene. Man kan leve med at det er stygt, men ikke at bygget er helsefarlig, sier FAU-leder ved Landås skole, Anund Rannestad.

Han får støtte av rektor ved skolen, Børje Helander:

— Hvis folk blir syke av å være på skolen, da viser det at man har gjort noen feile prioriteringer, sier Helander.

Holdt ikke løftene

I økonomiplanen for årene 2009–2012 la byrådet opp til å investere over 1,7 milliarder kroner på skolebygg.

En gjennomgang av budsjett og regnskap for denne perioden viser at det hvert år siden er brukt mindre penger til investeringer til skole enn budsjettert (se tabell). Totalt utgjør gapet 770 millioner kroner siden 2005, og 268 millioner kroner siden "det historiske løftet" i 2009.

— Jeg synes det er avslørende tall BT presenterer. Det er en forskjell mellom de løfter og ambisjoner byrådet har hatt og det regnskapstallene til kommunen viser, sier Pål Hafstad Thorsen (Ap), leder for oppvekstkomiteen i Bergen.

Både Høyre og byrådet har gått veldig høyt på banen og vært flinke til å late som om det satses ekstraordinært på skolebygg, men tallene viser at dette er en sannhet med modifikasjoner, sier Thorsen.

— Nå må de slutte å føre bergenserne bak lyset. Vedlikeholdet er kraftig nedprioritert, til tross for faglige råd. Bare der må innsatsen tredobles om man skal ha en reell skolesatsing, sier Thorsen.

Høring i dag

I dag skal oppvekstkomiteen i bystyret avholde høring om situasjonen for skolebyggene i Bergen. Da er målet å finne ut hvordan det kunne bli så ille uten at noe ble gjort.

— Det om skjer nå i Bergensskolen er en varslet katastrofe, men at det kan være holdt tilbake informasjon om hvor ille det var på enkeltskoler, mener Espen Edvardsen (SV).

Skolebyråd Harald Victor Hove (H) er relativt fersk i stillingen, men har tidligere både vært finansbyråd (2009-10) og nestleder i oppvekstkomiteen (2003-2007).

Han mener byrådet ikke har noe å skamme seg over i forhold til skoleinvesteringer.

— At vi ikke klarer å bruke alle pengene som er satt av til skole, skyldes i stor grad kommunal regnskapsskikk. Vi setter gjerne av til investeringer over flere år, men kan ikke føre dem på regnskapet før spaden er satt i jorden. Det betyr at hvis det oppstår forsinkelser, vil det ta litt tid før pengene dukker opp på regnskapet, sier han.

- Utenfor vårt herredømme

Hove nevner Nattland og Søreide skoler som eksempler. Der er det satt av penger, men begge prosjektene er forsinket på grunn av problemer med reguleringsplanene.

— Dette er i stor grad forhold som ligger utenfor vårt herredømme. Jeg mener at disse tallene viser at viljen og gjennomføringsevnen har vært der, men vi kan aldri være sikker på at ting kan starte på nøyaktig det tidspunktet vi håper, sier han.

— Var det en feilprioritering å satse 415 millioner kroner på fasadevedlikehold i 2008, samtidig som Landås og andre skoler slet med inneklimaet?

— 415-prosjektet var aldri ment å skulle ta de store, omfattende rehabiliteringene. Både Landås, Ulsmåg og andre større prosjekter trengte mye planlegging og logistikk. Grunnen til at Landås ble skjøvet på, var at bystyret mente Ny-Krohnborg skulle pusses opp først. Det mener jeg var en riktig prioritering på det tidspunktet, for Ny-Krohnborg var uten tvil i dårligst stand.

Hva mener du om skoleforfallet? Si din mening under!