Konsekvensutredningen for mulig bybanetrasé er nå ute på høring. Fagfolkenes og byrådsleder Monica Mælands (H) favorittrasé er den som sender Bybanen i friluft over Bryggen.

Ett av argumentene for dette alternativet har tidligere vært at man kan benytte seg av batterier på denne strekningen, for å unngå de skjemmende kablene langs traseen.

Dersom man søker etter ordet «batteri» i konsekvensutredningen, kommer det opp følgende antall: 0.

Det forklarer bybaneplanlegger i kommunen, Håkon Rasmussen, slik:

— Det står ikke så mye om batteri i utredningen. Forslagene som er presentert der, forutsetter ikke batteri. Det vi skriver er at kontaktledningsalternativet er en del av Bryggen-alternativet. Dette kan integreres i belysningsanlegget som allerede er satt opp.

Ikke avgjort

Planleggeren presiserer samtidig at man ikke har sagt et endelig nei til mulighetene for å sende en batteridrevet bybane over Bryggen, for å unngå alle ledningene.

- Men hvorfor nevnes ikke batterialternativet i konsekvensutredningen? Skal ikke alle alternativer presenteres der?

EN ANNEN MULIGHET: Slik fremstiller kommunen bybanetraseen over Bryggen i sin konsekvensutredning. ILLUSTRASJON: BERGEN KOMMUNE

— Vi har sagt at vi ikke er klare til å konkludere på ledninger eller batteri. Da må vi vise konsekvensene av hva det kan bli i verste fall, svarer Rasmussen.

Byutviklingsbyråd Filip Rygg (KrF) vil heller ikke gå med på at man har konkludert.

— Dette skal utredes videre. Vi har verken bestemt det ene eller det andre, men vi må jobbe mer med dette, sier byråden til BT.

Rygg påpeker at batteriene veier opptil halvannet tonn.

— Det vil gi konsekvenser for hele Bybanen, sier han.

— Vi snakker om vogner som skal gå fra Åsane til Flesland. Skal de frakte med seg denne ekstravekten på hele traseen bare fordi de skal brukes på en 200 meter lang strekning? spør byråden.

Gjort det før

Byråden viser likevel til at man har klart dette andre steder, for eksempel i Nice.

Han presiserer også at det har vært et politisk ønske å få til en løsning med batteridrift, dersom Bybanen skal gå over Bryggen.

Administrerende direktør i Bybanen AS, Paul M. Nilsen, er klinkende klar på hva de ønsker for en eventuell sentrumsløsning for bybanevognene.

— Vi håper å unngå at den går på batteri.

- Hvorfor?

— Dette handler om to ting. Den ene er kostnader knyttet til drift. Skal Bybanen gå på batteri på denne strekningen, må vi utstyre alle vognsett med batteri. Det blir en ekstrakostnad, og vi kan ikke bare utstyre dem som skal til Åsane med batteriene. Med dagens teknologi veier også et batteri 800 kilo. For de lengste vognene må vi kanskje ha to batterier.

- Hvor mye veier en bybanevogn?

— En vogn på 32 meter veier rundt 40 tonn, men det er ikke bare ekstrakostnadene ved å trekke med seg et batteri som teller. Levetid og installasjonskostnader må også med.

Nilsen påpeker at det andre momentet, uforutsigbarhet, er det viktigste.

— Hver gang man introduserer noe som kan gå galt, vil det statistisk gå galt av og til. Bybanens styrke kontra biltrafikk er at den aldri stopper. Den er vær- og vind­uavhengig, og dersom den ikke går uten stopp, taper vi anseelse. Blir vi for teknologioptimistiske, går det på driftssikkerheten løs, sier Nilsen.

Hvordan bør Bybanen gå gjennom sentrum?

EN ANNEN MULIGHET: Slik fremstiller kommunen bybanetraseen over Bryggen i sin konsekvensutredning. ILLUSTRASJON: BERGEN KOMMUNE