Da hadde Anna Sofie Faye Schram vært enke i seks år. Hun hadde aldri vært ute av byen før. Men hun følte hun måtte gjøre noe for å sikre barnas fremtid, og trodde de ville få en bedre fremtid der sør.

Mannen hennes, murmester Fredrik Hammer Schram, var bare 42 år da han døde fra henne i 1883. Da satt hun tilbake uten inntekt med ni egne barn. Minstejenten var bare ett år, den eldste gutten 16. I tillegg hadde hun en gutt de hadde adoptert.

Det var ingen enkel situasjon. Hvordan skulle hun klare seg, selv med det Fredrik hadde etterlatt seg av midler?

Familie og venner hjalp til, men for å skaffe seg egen inntekt sendte hun to av guttene på Torget for å selge blomster og kristtorn. Det var ikke mye å fø en stor familie på, så det går an å forstå at hun var bekymret for ungenes fremtid.

Til Afrika

To av brødrene hadde emigrert til Natal i Sør-Afrika tidligere, og hun vurderte å reise etter. Men det var ikke bare å dra, det var et fryktelig stort skritt.

Allerede i 1872 hadde de første eventyrerne reist fra Bergen mot sør, da 24 unge menn forlot byen med seilskuten «Agnes». De ville til Madagaskar for å etablere handelsstasjoner. Det gikk ikke så bra, og flere døde. Resten kom tilbake.

Syv år senere, 19. juli 1879, reiste neste pulje med den lille galeasen «Debora». 47 utvandrere, menn, kvinner og barn, vinket farvel til Bergen. De ville kolonisere øyene nord for Madagaskar, men der var ikke levelige forhold, så de fortsatte til Madagaskar. Også disse fikk problemer, og flere døde av sykdommer. Noen reiste derfor hjem igjen, mens andre seilte videre til Port Natal, nær Durban i Sør-Afrika, der det fremdeles bor flere etterkommere fra «Debora»-ekspedisjonen.

Det var mye skriverier i avisene den gangen om kolonien. Norske båter gikk på Durban. Kontakten med hjemlandet var derfor god. Anne Sofie hadde nok merket seg dette, og i 1885 sendte hun først eldstegutten, 18 år gamle Johan Conrad, nedover for å undersøke og kjøpe land. Litt seinere fulgte Gerhard etter.

I vinterklær

Da guttene sendte positive brev hjemover bestemte hun seg, selv om familie og venner advarte henne. Der nede var ville dyr, skumle hedninger og farlige sykdommer. Dessuten var forholdet mellom boerne og engelskmennene langt fra hjertelig.

Vi finner ingenting om reisen i de offisielle arkivene. Men Anna Sofie noterte datoene i dagboken. Her skriver hun at hun forlot Bergen med alle syv jentene 27. februar 1889, og var fremme i Natal på farmen «Highland» 19. april. Da hadde de byttet båt i London.

Da familien gikk i land i Durban, fikk folk i den lille byen virkelig noe å stirre på. Her kom de flotte jentene i vinterklær, i brennende hete. Eldstejenten Juliane var 17 år og fortalte dette senere til datteren Constance Sophie. Hun igjen skrev det ned i en familiekrønike i 1979. Utreisen var en imponerende bragd, for Anna Sofie forsto ikke ett ord engelsk, i tillegg var hun nesten døv. Her satt de på kaien i Durban, omgitt av 43 reisekister og andre pakkenelliker, og ingen Johan Conrad viste seg.

Hva skulle hun nå gjøre?

Da kom det en norsk båt inn på havnen, hun så flagget, og stimet bort og fikk tak i kapteinen, som var bergenser. Han inviterte dem om bord, og neste dag dukket Johan Conrad opp med et oksespann. Etter tre-fire dager var de fremme på farmen til det barnløse ekteparet Olsen.

Hjem igjen

Nå begynte strevet. De to guttene overtok driften av gården, og Anne Sofie og jentene begynte å sette i stand de primitive bygningene.

Ti år gikk, og Gerhard meldte seg frivillig i boerkrigen på engelsk side. Han døde i krigen, og Anna Sofia fikk fem pund i erstatning.

Men hun lengtet hjem til Bergen, til et kjøligere klima og nok regn. Hjemlengselen ble til slutt så sterk at hun forlot barna etter at de var etablert.

13. september 1913 var hun blitt 70 år, og igjen sto hun på kaien i Bergen. Nå ville hun besøke barn, svigerbarn og barnebarn i Natal.

Det ble bare det ene besøket. Hun døde 1. juli 1930 og ligger begravd på Møllendal.

BRADBENKEN: Det var trolig her Anne Sofie og jentene gikk om bord i båten som skulle ta dem videre mot Sør-Afrika i 1889. Dette bildet ble tatt i begynnelsen av 1890-årene. UTLÅNT FRA BERGENS SJØFARTSMUSEUM
I BUSHEN: Dette bildet fra Sør-Afrika ble sendt hjem til Bergen for snart 100 år siden. Legg merke til tjeneren til venstre.
GAMMEL: Anna Sofie på sine eldre dager.