JENNIFER FOSSNES

Hele 72 prosent av Norges befolkning sier at de har mest tro på et fremtidsliv i distriktene. Bare 17 prosent mener bylivet er bedre, viser en undersøkelse gjort av Hundreårsmarkeringen Norge 2005.

Samtidig flytter folk fra bygdene.

— Jeg vet ikke om det er et uttrykk for et idealistisk ønske om det gode liv i distriktene, sier Jan Erik Raanes, direktør i Hundreårsmarkeringen.

Dystre fremtidsutsikter

— Samtidig er flere er bekymret for velferdstiltakene, og skeptiske i forhold til muligheter for arbeid. Dette resulterer i fremtidsfrykt i bygdene, som igjen kan utløse flytting, sier han.

Når det gjelder fremtidsutsiktene tror 84 prosent av landets befolkning at livet blir hardere og mer utrygt. Bare ti prosent ser lyst på fremtiden.

Raanes mener at uroen er størst i distriktene, der markedet er fraværende.

— I byene er tidsperspektivet annerledes. Der tar de tingene mer på sparket, sier han.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (2003) viser at 319 flere har flyttet fra Sogn og Fjordane enn til fylket. I Møre og Romsdal er tallet 360. Til sammenlikning flyttet over 2000 flere til Bergen og Oslo enn fra de største byene.

- Ikke nok arbeidsplasser

Innbyggerne i Sogn og Fjordane er de mest distriktsvennlige i Norge. Hele 93 prosent mener at det må satses mer på å opprettholde bosettingen i distriktene, og ønsker mer penger. Likevel er det flere som flytter fra vestlandsfylket.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordanene, Oddvar Flæte, mener at dette illustrerer at fylket utdanner sine ungdommer godt, og at det er en utfordring å finne nok arbeidsplasser til dem.

— Vi ser at flere søker seg hit, men det er rett og slett for få stillinger. Når det opprettes nye arbeidsplasser til det de har utdannet seg til, kommer ikke disse nødvendigvis til Sogn og Fjordane, sier fylkesmannen.