«Jeg ønsker meg en toroms leilighet som ligger godt over bakkeplan, slik at ingen kan klatre opp».

Dette er beskrivelsen av drømmeboligen til en narkoman over 30 år i Bergen. Han er en av flere som har bidratt i en kartleggingsrapport om boligsituasjonen til denne gruppen.

- Det var ikke noen som ønsket seg villa eller slott. Det som sto øverst på ønskelisten var for eksempel to små rom over bakkenivå, slik at ingen kunne komme inn og stjele fra dem, sier konstituert leder for Strax-huset i Bergen, Hugo Torjussen.

Andre ønsket seg et streit nettverk eller en streit kjæreste for å få orden på livet sitt.

- Vi vet at dette er en utsatt gruppe og de har en utfordrende bosituasjon. Men nå har vi endelig fått kartlagt boligsituasjonen til denne gruppen.

Ustabil livssituasjon

Bakgrunnen for rapporten var Utekontaktens overdosekartlegging i 2011. Den viste at ustabile livssituasjoner, med mangel på fast bolig, var en selvstendig årsak til overdoser og overdosedødsfall. I september i fjor fikk Strax-huset mandat fra kommunen til å gjennomføre kartleggingen

- Gjennom vår drift av et Natthjem med seks sengeplasser, har vi fått god kunnskap om bosituasjonen til målgruppen. Vi har sett utfordringene over lengre tid og at bosituasjonen ikke har vært optimal. Det er alvorlig når en ikke klarer å bosette folk i god nok grad, sier Torjussen.

I rapporten forteller brukerne om ustabile boforhold, og de sier de har opplevd å miste tidligere leiligheter grunnet bråk, mislighold og dårlig økonomi. De fleste oppgir også at de i kortere eller lengre perioder har vært helt bostedsløse.

- Det som overrasket oss er hvor komplekst det er å få til gode boliger for denne gruppen, selv om vi trodde vi visste hva som skulle til. For at leiligheten skal oppfattes som et hjem for brukerne, legger de vekt på godt naboskap, trygghet, et sosialt fellesskap, sier han.

Mangler oversikt

I rapporten kommer det frem at Bergen kommune mangler gode nok tall på omfanget av personer med alvorlige rusproblemer og bostedsløshet.

En uoffisiell kartlegging er påbegynt. Denne, sammen med nasjonale kartlegginger, viser at situasjonen er alvorlig.

- Rapporten bekrefter det vi vet, nemlig at kommunen har utfordringer på området. Alle skal ha et godt bomiljø og de skal føle seg trygge, sier han og viser til at et samlet fagfelt også påpeker mangelen på tilrettelagte tilbud for de eldste, mest slitne og somatisk syke rusmiddelavhengige.

Ifølge rapporten har ikke kommunen en lovpålagt plikt til å skaffe bolig. Kommunen har imidlertid en plikt til å hjelpe personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet med å skaffe seg en bolig. I kampen om permanente boliger, kommer personer med alvorlig rusproblemer dårligst ut. I snitt må de vente opp mot tre år før de får tildelt kommunal bolig.

- Vi er mange som vil hjelpe denne gruppen, men det må koordineres bedre enn det gjøres i dag, sier Torjussen.

En tiltaksplan

Rapporten legger også frem forslag til en tiltaksplan som skal være et supplement til kommunenes «Ruspolitisk strategi— og handlingsplan 2011-2016». Tiltak de trekker frem er:

  • at kommunen bør ta i bruk brukerplan som kartleggingsverktøy slik at de får en oversikt over antall bostedsløse, hvem de er og den enkeltes behov.
  • Eksisterende innsats må koordineres bedre og kommunen må vurdere muligheten for en samlet forvaltning for rus og avhengighetsproblematikk på lik linje med psykisk og fysiske helseproblem.
  • Man må sikre et bedre omsorgstilbud til bostedsløse personer i målgruppen. Blant annet ved å etablere tilpassede omsorgsboliger og sykehjemsplasser til personer i målgruppen, avvikle midlertidige botilbud uten bemanning og målgruppen må prioriteres til nye botiltak.
  • Sikre at bostedsløse får tilbud om individuelt tilpassede tjenester på lik linje med mennesker som har bolig. Og etablere rutiner og tiltak for oppfølging etter overdose og overdosedødsfall. - Vi ser at det er viktig at brukergruppen bør være delaktig, og ha innflytelse og påvirkning i anskaffelse og utforming av bolig. En stabil boligsituasjon vil kunne virke motiverende for endringsprosesser også på andre livsområder. Vi håper at forslagene til tiltaksplan blir tatt med i vurderingen når man skal iverksette tiltak for denne gruppen, sier Torjussen.