Kontrasten er stor fra planene som vant arkitektkonkurransen for Danmarks plass i 1937 til det som møter forbipasserende 71 år senere. Det som skulle bli Kronstad-områdets stolthet og midtpunkt, er i stedet en historie om brustne drømmer. Og om bilenes inntog i bymiljøet. Stadig flere biler.

Én bil ble til 62.000

På arkitekt Ole Landmarks vinnerutkast fra 1937 er det tegnet inn én bil og 22 fotgjengere. Vegvesenets tellinger viser at det nå i snitt kjører 62.000 biler forbi Danmarks plass hver eneste dag. Det skulle bli nesten 23 millioner i året.

— Man venner seg til trafikken. Det blir en bakgrunnsdur etter hvert. Det er best nå i rushet, for da siger bare bilene forbi, sier Kjell Nilsen, som sammen med to gode naboer har funnet seg et bord på Danmarkskroens uteservering.

De tre bor i Ibsens gate, og har opplevd utviklingen i området siden de var barn.

Etter hvert som trafikken har økt, har plassen som egentlig skulle huse torgboder og fotgjengere minsket. I dag er det på det meste ni kjørefiler i bredden over plassen. Resten brukes til drosjeholdeplass og parkeringsplass for Rema-butikken. Fotgjengere og syklister er henvist til smale fortau og den mørke undergangen.

Da kommunen avholdt sin konkurranse i 1936/37, var vyene helt annerledes. Fjøsangerveien, som var blitt hovedinnfartsåren til Bergen sentrum fra sør, var preget av små trehus og industri. Området trengte et moderne lokalsentrum med butikker og torghandel.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Drømmen i dag: Byens største trafikkmaskin og — for tiden - graveplass. Foto. Knut Strand.

Kino og tribune for fall

Deler av Landmarks planer ble oppført i en omarbeidet versjon. Arkitekt Einar Oscar Schou overtok prosjektet og fikk bygget de to L-formete blokkene mot Ibsens gate og det nye torget. Tårnet ble droppet, og byggene fikk mer funkispreg med hvitmalte fasader. Søylen måtte vike for et rundt trikkestopp midt på plassen.

Landmark satte sitt preg på østsiden av Fjøsangerveien også, med datidens hypermoderne Forum kino (1936-46) og sittetribunen på Krohnsminde idrettsplass (1947). Kinoen har kommunen lagt ned og solgt til kristne organisasjoner, og tribunen står for fall. Her skal Helse Bergen bygge stort kontorbygg.

- Heslig pappmasjé

På vestsiden ble ikke planene fulgt. I stedet dominerer de fire høyblokkene som BOB bygget i 1963. «Pent, praktisk og moderne» skrev BT, og gledet seg over at det gamle «rønne-rukkelet» var borte.

Mindre begeistret var Ole Landmark. Den aldrende arkitekten så sine egne drømmer for plassen bli knust.

«Kortfasadene mot Fjøsangervei og Solheimsgaten synes utført i pappmasjé, mens de nordvendte langfasader gir inntrykk av krepp-papir (...) Disse nybygg slår alle rekorder i arkitektonisk heslighet» skrev Landmark i Morgenbladet.

Nå skal blokkene snart få nye fasader. Naboene på Danmarkskroen tror plassen kan komme til heder og verdighet igjen.

— Nå har man snakket så lenge om å legge trafikken under jorden. Det må jo skje snart. Så kan vi få en parkliknende sak oppå, sier Kjell Nilsen og Johnny Jakobsen.

De understreker at plassen langt fra er død i dag.

— Vi har kafeer, butikker, pub og Bien bar med jazz og studenter. Det er liv her ennå. Si din mening om Danmarks plass her.