— Jeg drev nødhjelp, ikke næringsvirksomhet, sa Azhand under rettssaken i Bergen tingrett. Det var ikke dommerne enig i, og dømte ham til ti måneders fengsel. Halvparten av straffen ble gjort betinget, slik at småbarnsfaren må sone fem måneder.

Småbarnsfaren drev et nettverk for pengeoverføring til Kurdistan, og hadde flere tusen norske kurdere som kunder, direkte eller via mellommenn. Totalt overførte han over 50 millioner kroner fra Norge til Kurdistan på under to år.

Les BT-Magasinets reportasje om pengestrømmen her

Se grafikk over nettverket

Azhand mister retten til å drive næringsvirksomhet for en periode på to år. Han ble frikjent for heleri, men dømt for brudd på bl.a. regnskapsloven og likningsloven.

- Hevet hode

— Jeg er glad for at jeg ble frikjent for heleri og hvitvasking. Det betyr at jeg kan gå med hevet hode. Men jeg synes straffutmålingen er for streng, sier Azhand.

Påtalemyndigheten mente at flere av beløpene Azhand hadde sendt til Kurdistan, var så store at de måtte stamme fra kriminell virksomhet. Det var ikke dommerne enig i. Derimot mener retten at Azhand gjennom virksomheten har drevet «total neglisjering» av plikten til å føre regnskap.

«Retten vil og bemerke at tiltalte fremstår som en ressursperson med god utdannelse og godt kjennskap til norske forhold, også gjennom sitt arbeid med tolk, og har således hatt alle forutsetninger for å undersøke lovligheten av virksomheten», heter det i dommen fra Bergen tingrett.

Dommerne trekker også frem hawala-virksomhetens positive sider, og at pengene primært har gått til å dekke nødvendig livsopphold for slektninger i Nord-Irak.

«Retten har tiltro til tiltalte når han sier at han har ønsket å hjelpe, og virksomheten har således hatt sterke humanitære innslag, noe som trekker i formildende retning», skriver dommerne.

— Jeg har ikke bestemt meg for om jeg vil anke dommen, sier Azhand.

DØMT: Mehdi Azhand fikk ikke gehør for at han drev nødhjelp.
JAN M. LILLEBØ