Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har gjort målinger i 22 vann i Hordaland og Sogn og Fjordane. Mange av dem er sterkt forurenset av salt og kobber.

— Når snøen smelter renner tungt saltvann ut i innsjøene. Dette kan legge som et saltsjikt i vannet og stoppe all sirkulasjon. Da tar det ikke lang til før oksygenet under dette laget er brukt opp, og det blir helt dødt på bunnen, sier seniorforsker Torleif Bækken i NIVA.

Giftige metaller

I Liavatnet og Mannavatnet er det funnet markerte mengder med sink.

— Vi har funnet flere giftige metaller som stammer fra biltrafikk. Det største problemet er at mange vann er sterkt forurenset av kobber som oppløst form er skadelig for livet i innsjøene. Det er likevel ikke farlig å drikke for mennesker.

I Hordaland er disse vannene sterkt forurenset av kobber:

  • Apeltunvatnet
  • Blanktjørn
  • Forvatnet
  • Griggastemma
  • Liavatnet
  • Lille Nesttunvatn
  • Skeievatnet
  • Stovevatnet
  • Træddalsvatnet

Metallene stammer fra biler, og blir liggende langs veien. Dette er i seg selv ufarlig, men når det blandes med salt løser partiklene seg opp og renner ut i innsjøer.

— Disse metallene gjør helt klart større skade i oppløst form. Redusert bruk av veisalt vil føre til mindre skadelige metaller, bedre sirkulasjon i innsjøene og kan hindre at gammel forurensning i vannet løses ut, sier forskeren.

Kraftig økning

— Saltforbruket har økt kraftig de siste årene. Delvis skyldes det vintrene vi har hatt, men også krav om at flere veier enn tidligere skal være bare gjennom vinteren, sier Øyvind Haaland som leder vegvesenets byggherreseksjon i Region Vest.

Han sier det jobbes mye med å redusere saltmengden samtidig som sikkerhetsnivået blir opprettholdt.— I fjor avsluttetvi forskningsprosjektet saltSMART som har pågått i fem år. I de nye driftskontraktene som vi nå inngår, bruker vi dennye kunnskapen vi har fått gjennom dette forskningsprosjektet til å reduseresaltforbruket vårt.

Forskningen viserat når temperaturen kryper ned mot ti minusgraderhar det liten effekt å strø med tørt salt som bare vil blåse bort uten åreagere med underlaget. Avhengig av underlaget ogværforholdene vil for eksempel salt som er iblandet vann før det spresi veibanen værelangt mer effektivt, samtidig som saltforbrukes reduseres.

Et annet alternativ i sterk kulde er å strø med varm sand som vil fryse seg fast i ishinnen, og bli som et sandpapir.

Må på kurs

— Kunnskapsnivået hos entreprenørene er ofte for lavt når det gjelder riktig bruk av veisalt. I alle nye driftskontrakter skal både hoved- og underentreprenører inn på en ukes kurs i vinterdrift. I tillegg passer vi på at det ikke blir økonomisk lønnsomt å salte for mye, sier Haaland.

Han har flere ganger opplevd å få klager på uvettig og overdrevet salting. Når veibanen er full av snø skal det for eksempel brøytes før en kommer med salt.

— Vi er litebegeistret for skadene saltet gjør på natur, kjøretøy, sko og klær. Dessverremå vi veie dette opp mot andre metoder som er mer miljøskadelig, vanvittigkostbare eller har andre store ulemper. Hvis vi bare strør med sand går dette utover syklister og MC-førere, fordi sand på tørr vei kangi dårlig veigrep. Dessuten har salt – nårdet er brukt riktig - den fordelen at det kan legges ut før det blirglatt, og dermed forhindre forhindre ulykker.