Drar til Belgia for å bli rusfrie

Denne belgiske legen gir narkomane på Vestlandet legehjelp de ikke får i Norge.

De siste 25 årene har legen Marc Reisinger i Brussel behandlet rundt tusen narkomane pasienter med medisiner som gjør at de klarer seg uten heroin.

Siden 2007 har Reisinger også hatt et femtitall pasienter fra Bergen, Stavanger og Haugesund. De er stoffavhengige, og kjører den lange veien til Belgia mange ganger i året for å få hjelp.

En av dem er Hilde (37) fra Bergen, som gikk på heroin i tolv år.

– Hadde ikke stoffet tatt livet av meg, ville jeg gjort det selv. I dag har jeg et normalt liv. Det er så godt, sier Hilde.

Åtte ganger i året
Hilde deltok på et seminar i Bergen i går om medikamentell behandling av heroinavhengige. Samme dag skrev BT om 150 tilfeller av overdoser i Bergen hittil i år.

– Jeg blir sint og lei meg. Mye av dette kunne vært unngått, sier Hilde.

Arrangøren av seminaret, Europad, er en internasjonal organisasjon for leger og forskere innen medikamentell behandling av stoffavhengige.

Marc Reisinger er visepresident i Europad – og altså Hildes lege. Cirka åtte ganger i året drar hun til ham i Brussel for å få metadon. I tollen går hun på rødt, viser frem medisin og resept, får stempel og drar hjem

Den belgiske legen og de andre utenlandske forskerne på seminaret legger ikke skjul på at de er sjokkert over tilbudet til narkomane i Norge som ønsker medikamentell behandling.

– Jeg er overrasket over hvordan mennesker blir ødelagt i det norske systemet. Hvorfor må narkomane kjøre tusenvis av kilometer for å få den hjelpen de burde fått i hjemlandet, spør Reisinger.

Les også: Byrådet vil møte Megafon-redaktør Byrådet vil møte Megafon-redaktør

Tusenvis av kilometer
I Belgia er med­kamentell behandling av narkomane uten spesielle reguleringer eller kontroller. Familieleger skriver ut de fleste reseptene.

I Norge, derimot, skjer utdelingen av metadon og Subutex under streng kontroll i LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Både søker- og ventelisten er lang.

– Det norske systemet er for tungvint! Det er tid for forandring. Hvis systemet ikke gir behandling til dem som trenger det, er det kriminelt, sier Reisinger.

Hver måned kjører Johnny Teigland fra Åsane mange tusen kilometer. Det har han gjort siden Schengen-avtalen gjorde det mulig å innføre medisiner til eget bruk i Norge i 2001.

– Jeg så hvor vanskelig det var for narkomane å få behandling

Alt i alt har ildsjelen fulgt 200 narkomane vestlendinger til Danmark, Tyskland, Frankrike eller Belgia for å få Subutex, Subuzone eller metadon.

– Fra Bergen til Frankrike med retur er det 3200 kilometer. Det er mye arbeid, men folk får et bedre liv. Takket være medisinene kan mange leve normale liv, gå i jobb og ta seg av barna sine. Da er det verdt det, sier Teigland.

Advokater i bilen
Noen av passasjerene er tidligere straffedømte eller prostituerte. I bilen har Teigland med småbarnsmødre og studenter, men også universitetsansatte og advokater.

– Flere jobber i høye stillinger. De vil ikke be om hjelp i Norge, fordi de er redde for å miste jobben, sier Teigland.

Noen reiser utenlands for å få medisiner mens de står i kø for LAR-behandling.

– At de ikke får medikamentell behandling i ventetiden er uansvarlig. Folk dør mens de venter på behandling. Mens de som virkelig trenger hjelp, aldri kommer i posisjon til LAR-behandling. De er ikke sterke nok.

I dag har Teigland 152 klienter. Passasjerene må betale alle utgifter til reise og medisin selv.

– Det koster mye penger. I høst vil vi prøve å få saken opp for en europeisk domstol for å få Norge til å betale disse reisene, sier Teigland.

Lars, en mann i tjueårene fra Bergen, fikk avslag på LAR-behandling. De siste tre årene har han vært passasjer på turer til Tyskland og Belgia.

Samtidig har den tidligere fengselsfuglen tatt utdanning, fått fast jobb i helsevesenet og samboer. Forrige måned ble han far.

– Uten denne hjelpen hadde jeg ikke hatt det så godt. Livet mitt har aldri vært bedre.

Hva mener du om medikamentell behandling av heroinavhengige? Si din mening.

Les også:

Siste fra Lokalt

Sentralbadet blir til prøvesaler

Teater og dans kommer inn når vannet tømmes ut.

o Flammer og røyk fra
lastebil i morgenrushet

Stikkflammer og røykutvikling fra lastebil utløste storutrykning i morgenrushet.

Byrpådet setter egen politikk på vent

Byrådet sier nei til forslag som ville gitt det offentlige mer konkurranse fra private.

Gigantpropellen som
skal gi Tall Ships-triumf

En 600 kilo tung, tysk seilpropell skal øke gullsjansene til galeasen S/S «Loyal» under årets Tall Ships Races.

- Mye å lære av skolen i Sogn og Fjordane

Skoleresultatene i Sogn og Fjordane er et godt argument for å holde på små skoler og distriktshøyskoler, mener Anne Tingelstad Wøien (Sp).

Kokkenes grunnlovs-kamp

Jordskokk, sosekjøtt, prinsefisk og hvit dame konkurrerte om en plass på menyen når Grunnloven skal feires 14. mai.

Fakta

Fakta/LAR

  • Siden 1998 har Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) vært i bruk som et program for rusavhengige i Norge.
  • Ved utgangen av 2008 var omkring 5000 rusmisbrukere inne i LAR-prosjektet.
  • I Hordaland får om lag ca. 500 personer en eller annen form for LAR-behandling.

Kilde: BT-arkiv

Bilder

FOTO: Ørjan Deisz

FOTO: Ørjan Deisz