Drapstiltalt tok løgndetektortest

Den drapstiltalte 37-åringen tok løgndetektortest for å vise at han er uskyldig. - Han er svært troverdig, sier NTNU-professor Sven Svebak.

- I utgangspunktet kan ikke en løgndetektortest brukes som bevis i retten. Men for min klient er det viktig å få frem at han er uskyldig, sier advokat Ole Petter Drevland.

Ifølge 37-åringens forsvarer tok den tiltalte selv kontakt med hovedetterforskeren for Åsane-drapet, før han på onsdag dro til Trondheim for å ta testen.

- Min klient ringte direkte til Bent Raknes og ba ham være med for å se at dette foregikk på en skikkelig måte, men fikk beskjed om at det ikke var aktuelt, sier Drevland.

- Jeg vil ikke kommentere dette. Opp gjennom årene jeg har jobbet i politiet har jeg blitt bedt om mye rart, sier politioverbetjent Bent Raknes.

- Scoret 96,1 prosent
Det var professor Sven Svebak ved Institutt for nevromedisin ved NTNU som tok løgndetektortesten av den drapstiltalte 37-åringen. BT har fått se rapporten professoren skrev etter testen.

- Han scoret 96,1 prosent på at han snakker sant, det er svært høyt. Det er aldri mulig å få 100 prosent i en løgndetektortest, sier Sven Svebak.

Professoren brukte tiltalen mot 37-åringen som basis for fire enkle ja- og nei-spørsmål:

* Var du i mars 2000 med på å kjøpe to kilo amfetamin?

* Medvirket du våren og sommeren 2000 til salg av to kilo amfetamin?

* Deltok du våren 2000 i planlegging av drapet på Øyvind Madsen?

* Ble du enig med Jarle Olsen om å kontakte Tor Helge Flaten for å utføre drapet på Øyvind Madsen?

37-åringen svarte nei på alle spørsmålene.

- Testen viser at han er svært troverdig når han avviser å ha deltatt i det som tiltalen omfatter, sier Svebak, som tidligere har testet blant andre drapsdømte Gamal Hosein.

- 96,1 prosent er omtrent samme score som Gamal Hosein hadde da jeg løgntestet han i 2003. Dommen mot ham var et forferdelig justismord, sier Svebak.

Avvist av Høyesterett
Statsadvokat Jarle Golten Smørdal, som skal være aktor i saken, er lite imponert over løgndetektortesten.

- Jeg vet ikke noe om dette, og det er uansett ikke adgang til bevisførsel om noe slikt, så han har kastet bort penger, sier Smørdal.

Flere tiltalte i norske straffesaker har gjennomgått løgndetektortester, blant andre fetteren til Birgitte Tengs, og Ulf Hammern, som ble anklaget for overgrep i Bjugn-saken.

Høyesterett avgjorde imidlertid i 1996 at slike tester ikke kan legges frem som bevis i norske rettssaler. Begrunnelsen var ikke usikkerhet om resultatene, men at tiltalte, fornærmede og vitner kunne føle seg presset til å la seg teste.

Høyesterett mener dette vil kunne føles krenkende, og at hensynet til personvernet må gå foran retten til å føre de bevis en ønsker.

Omstridt som bevis
Bruk av løgndetektortester i rettsvesenet er svært omdiskutert i flere land. I USA brukes slike tester gjerne i etterforskningen. Men bruk av testene som bevis i retten er omstridt, til tross for at det tillates i enkelte rettsinstanser og delstater.

I Sverige finnes minst en rettsavgjørelse som tillater at løgndetektortester føres som bevis. Men testene har ikke blitt særlig vektlagt i dommernes vurdering av skyld, fordi de anses som for usikre.

Les også:

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.

Velkommen til debatt i Bergens Tidende. Vi setter pris på sterke meninger. I våre kommentarfelt er det høyt under taket, men vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis respekt for andre debattanters meninger, etnisitet, religion og legning. Husk at mange leser dine ytringer her på bt.no. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå. Du må skrive under fullt navn.

Vennlig hilsen Gard Steiro, sjefredaktør.

Siste fra Lokalt

Fakta

fakta/løgndetektortesting

* En polygraf, også kjent som løgndetektor, brukes for å avdekke om en person snakker sant eller usant.

* Personen som skal testes blir utstyrt med sensorer som måler blodtrykk, håndsvette, pustefrekvens og blodgjennomstrømning i fingertuppene.

* Sensorene registrerer endringer i disse kroppsfunksjonene, som ikke er viljestyrte og endres når en person føler seg truet eller opptrer villedende.

* Ved hjelp av en rekke kontrollspørsmål måler en hvordan disse funksjonene endres når personen lyver. De samme endringene vil skje når en svarer uriktig på sentrale spørsmål.

Bilder

ÅSTEDET: Øyvind Bjarte Madsen ble funnet drept i sitt hjem i april 2000. 37-åringen som nå har tatt en løgndetektortest, er tiltalt for å ha deltatt i planleggingen av drapet. FOTO: ROAR CHRISTIANSEN

FOTO: Rune Petter Ness, NTNU Info