Drapstiltalt tok løgndetektortest

- I utgangspunktet kan ikke en løgndetektortest brukes som bevis i retten. Men for min klient er det viktig å få frem at han er uskyldig, sier advokat Ole Petter Drevland.

Ifølge 37-åringens forsvarer tok den tiltalte selv kontakt med hovedetterforskeren for Åsane-drapet, før han på onsdag dro til Trondheim for å ta testen.

- Min klient ringte direkte til Bent Raknes og ba ham være med for å se at dette foregikk på en skikkelig måte, men fikk beskjed om at det ikke var aktuelt, sier Drevland.

- Jeg vil ikke kommentere dette. Opp gjennom årene jeg har jobbet i politiet har jeg blitt bedt om mye rart, sier politioverbetjent Bent Raknes.

- Scoret 96,1 prosent
Det var professor Sven Svebak ved Institutt for nevromedisin ved NTNU som tok løgndetektortesten av den drapstiltalte 37-åringen. BT har fått se rapporten professoren skrev etter testen.

- Han scoret 96,1 prosent på at han snakker sant, det er svært høyt. Det er aldri mulig å få 100 prosent i en løgndetektortest, sier Sven Svebak.

Professoren brukte tiltalen mot 37-åringen som basis for fire enkle ja- og nei-spørsmål:

* Var du i mars 2000 med på å kjøpe to kilo amfetamin?

* Medvirket du våren og sommeren 2000 til salg av to kilo amfetamin?

* Deltok du våren 2000 i planlegging av drapet på Øyvind Madsen?

* Ble du enig med Jarle Olsen om å kontakte Tor Helge Flaten for å utføre drapet på Øyvind Madsen?

37-åringen svarte nei på alle spørsmålene.

- Testen viser at han er svært troverdig når han avviser å ha deltatt i det som tiltalen omfatter, sier Svebak, som tidligere har testet blant andre drapsdømte Gamal Hosein.

- 96,1 prosent er omtrent samme score som Gamal Hosein hadde da jeg løgntestet han i 2003. Dommen mot ham var et forferdelig justismord, sier Svebak.

Avvist av Høyesterett
Statsadvokat Jarle Golten Smørdal, som skal være aktor i saken, er lite imponert over løgndetektortesten.

- Jeg vet ikke noe om dette, og det er uansett ikke adgang til bevisførsel om noe slikt, så han har kastet bort penger, sier Smørdal.

Flere tiltalte i norske straffesaker har gjennomgått løgndetektortester, blant andre fetteren til Birgitte Tengs, og Ulf Hammern, som ble anklaget for overgrep i Bjugn-saken.

Høyesterett avgjorde imidlertid i 1996 at slike tester ikke kan legges frem som bevis i norske rettssaler. Begrunnelsen var ikke usikkerhet om resultatene, men at tiltalte, fornærmede og vitner kunne føle seg presset til å la seg teste.

Høyesterett mener dette vil kunne føles krenkende, og at hensynet til personvernet må gå foran retten til å føre de bevis en ønsker.

Omstridt som bevis
Bruk av løgndetektortester i rettsvesenet er svært omdiskutert i flere land. I USA brukes slike tester gjerne i etterforskningen. Men bruk av testene som bevis i retten er omstridt, til tross for at det tillates i enkelte rettsinstanser og delstater.

I Sverige finnes minst en rettsavgjørelse som tillater at løgndetektortester føres som bevis. Men testene har ikke blitt særlig vektlagt i dommernes vurdering av skyld, fordi de anses som for usikre.