— På sikt kunne jeg tenkt meg å bli advokat, helst innen strafferett, sier drapsdømte Stian Lorentzen (28).

I mars 2001 ble han dømt til elleve års fengsel etter å ha skutt og drept en 40 år gammel mann i Tromsø. Liket ble dumpet på havet og er aldri funnet. Selv hevder Lorentzen at han handlet i nødverge, og at han aldri skulle vært dømt.

Mange muligheter

BT møter 28-åringen i et bittelite klasserom i Bergen fengsel. Tre pulter, noen kart, og en tavle så nær at studentene nærmest risikerer kink i nakken. Dette er både arbeidsrom og lesesal for jusstudenten.

— Jeg er godt fornøyd. Fengselet har gjort alt for å tilrettelegge studietilværelsen for meg. Dette er mye bedre enn å sitte på cellen og lese, det er jo kjedelig, sier Lorentzen.

Han bestemte seg tidlig for å gjøre noe positivt ut av fengselsoppholdet. Valget falt på jusstudier ved Universitetet i Bergen, hvor han studerer som privatist.

— Jeg vil gjøre noe fornuftig med livet mitt og komme ut herfra med hodet over vannet, sier Lorentzen.

— Hvorfor valgte du akkurat juss?

— Jeg ble betatt av juss og strafferett gjennom min egen sak, hvor jeg fikk se mange gode jurister i arbeid. For tiden jobber jeg også med å få saken min gjenopptatt, og da er det nyttig å vite litt om lovverket. Dessuten gir en jussutdannelse mange muligheter i yrkeslivet, både innenfor næringslivet og det offentlige, sier den storvokste 28-åringen.

Håper på ýdet umuligeý

Drømmen er likevel å en dag få advokatbevilling og å prosedere i en straffesak. Problemet er at en må ha plettfri vandel for å få advokatbevilling.

— I henhold til domstolsloven kan jeg, som drapsdømt, ikke bli advokat. Men jeg håper likevel. En eller annen gang kan det jo hende at muligheten dukker opp, sier Lorentzen, som allerede har pløyd gjennom alle lærebøkene i strafferett - selv om det ikke er pensum før i studiets fjerde år.

Ifølge politiinspektør Svein Erik Krogvold ved Hordaland politidistrikt, kreves det en såkalt uttømmende politiattest for å bli advokat. Det vil si at alle siktelser, tiltaler og domfellelser skal tas med.

Lorentzens lille mulighet til å bli advokat består derfor i en særdeles velvillig vurdering av politiattesten hans.

Ikke helt utenkelig

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har aldri før opplevd at en drapsdømt person søker om advokatbevilling, og har derfor ingen praksis på det området.

— Jeg kan ikke si at det aldri vil la seg gjennomføre; loven inneholder ikke noe uttrykkelig forbud mot dette. Domstolsloven krever imidlertid at man skal ha en ýhederlig vandelý. En drapsdom er i denne sammenheng noe ganske spesielt. Vi vil legge til det som fremgår av politiattesten, og så vil bli en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt vedkommende har ført en ýhederlig vandelý eller ikke , sier daglig leder Hege Bjølseth i Tilsynsrådet.

Det er ikke utenkelig at Tilsynsrådet kan få flere slike saker på bordet de kommende årene. En ringerunde til de største fengslene i Norge viser nemlig at Stian Lorentzen langt fra er den eneste med en kriminell fortid som drømmer om en gang å få håndheve loven.

- Flere med juridikum

  • Det er flere fanger som har tatt juridikum mens de har sittet i fengsel, forteller leder Geir Broen i Bodø fengsel.

Opplysninger som BT har innhentet, viser at om lag ti straffedømte har studert juss mens de satt inne de siste årene. To fanger ved Ullersmo har søkt om opptak til jusstudier ved Universitetet i Oslo kommende høst. En tredje fange, politidrapsmannen Tore Iversen (26), har i intervjuer sagt han vil søke om opptak neste år. I tillegg er det velkjent at flere straffedømte har begynt på jusstudier etter endt soning. Det mest kjente eksempelet er den landskjente bankraneren Martin Pedersen, som etter endt soning fikk jobb hos avdøde høyesterettsadvokat Olav Hestenes.

- Samme rett til utdanning

Innsatte i Bergen fengsel har ytret ønske om å få utdanne seg til alt fra sosionom til eiendomsmegler. Det er ikke alltid like enkelt å få til.

— Litt av jobben vår er å realitetsinformere de innsatte om hvilke begrensninger fortiden deres gir i forhold til yrkesvalg. Ingen er tjent med at fangene tar en utdanning som de ikke kan bruke til noe. Vi har blant annet hatt flere rusmisbrukere som har villet bli lærere, sier underdirektør Siri Fahlvik Pettersen i Bergen fengsel.

Hun kjenner kun til tre-fire fanger i Bergen som har studert juss. Samtlige av disse har vært helt på slutten av soningstiden og på frigang.

— Jeg ser problemstillingen ved at en som har brutt loven skal håndheve den. Men innsatte har de samme rettighetene til utdanning som alle andre, sier Fahlvik Pettersen.

Med en juristutdannelse i lommen, er jobbmulighetene gode for de tidligere fangene.

— Med unntak av noen få yrker som politijurist, dommer og advokat, ligger størstedelen av arbeidsmarkedet åpent, sier konsulent Hans-Carl Tveit ved Det juridiske fakultet ved UiB. Han bekrefter at de fra tid til annen har studenter som er innsatt i fengsel.

— Det er ikke veldig vanlig, men det er ingenting i veien for at de kan studere som privatister dersom de har studiekompetansen i orden.

Teoretisk er det fullt mulig å ta juridikum kun ved selvstudium, sier Tveit.

Kan ikke jobbe i påtalemyndigheten

— En person som er drapsdømt er i realiteten helt utelukket fra å jobbe i politi og påtalemyndigheten, sier underdirektør Magne Svor i Justis- og politidepartementet.

Årsaken er at det kreves uttømmende politiattest for enhver ansettelse i etaten. Det betyr at en som er dømt for alvorlige forbrytelser kan glemme å noen gang bli politijurist eller statsadvokat.

— En fartsbot eller liknende ødelegger ikke for deg, men ellers må man ha plettfri vandel, sier Svor.

Førstelagmann Arne Fanebust i Gulating lagmannsrett har liten tro på at en straffedømt person noen gang kan bli dommer i tingrett eller lagmannsrett. Likevel vil han ikke utelukke muligheten fullstendig.

— Det er vanlig praksis at vi under intervjuer spør om søkeren er straffedømt. Jeg tror derfor det vil være svært vanskelig. Men noe slikt vil også bero på hva vedkommende er dømt for, og hvilket tidsperspektiv det er snakk om, sier førstelagmannen.

Selv ser han ingen problemer ved at en tidligere straffedømt jurist kan prosedere som forsvarer i retten.

— Så lenge vedkommende har advokatbevillingen i orden, så er det uproblematisk for oss, sier Fanebust