Natt til søndag 27. februar 1972 tok hundre ungdommer seg inn i et rivningsklart hus på Nygårdshøyden.

Aksjonen var en direkte følge av at Ungdommens Hus i Bjørnsons gate var blitt stengt. Ungdommene krevde et nytt «sted å være».

Okkupasjonen av Fosswinckels gate 56 fikk en enorm oppmerksomhet, og utløste en tre timer lang debatt i bystyret.

I BT ble møtet beskrevet som «kaotisk». Seksti representanter hadde ordet. Rasmus Skurtveit fra KrF foreslo at brannvesenet måtte bruke slanger på okkupantene. Mens Geir Kjell Andersland som den gang representerte Høyre gikk inn for en «smidigere» løsning.

Under møtet ble det sendt en delegasjon ungdomspolitikere til Fosswinckels gate for å snakke med okkupantene. Men de krevde å få partienes gruppeførere i tale.

Dermed vedtok bystyret med 13 stemmers overvekt at ungdommene måtte ut av huset innen mørkets frembrudd, i motsatt fall skulle de kastes ut. Overhengende brannfare ble brukt som argument.

Tidlig om morgenen torsdag 9. mars slo politiet til. Anført av den legendariske inspektør Carl Mentz Rynning-Tønnesen tok de seg inn i nummer 56 gjennom nabohuset. Ungdommene ble tatt på sengen.

Bare noen minutter etter at siste okkupant var båret ut, knallet jernkulen inn i den kommunale murveggen. Noen timer senere lå drømmen i ruiner.

Kommunen begrunnet behovet for riving med at man trengte parkeringsplasser til universitetet. Fire hus ble revet.

I dag står rivningstomten der fremdeles, beplantet med noen spredte rhododendron.

HARD LINJE: Daværenede politiinspektør Carl Mentz Rynning-Tønnesen ledet politiet under utkastelsen av av okkupantene. Han er kjent for sin militante fremtoning under aksjonen.
ERIK BERGLUND