Dræggens store dag

Været var like skiftende som oppslutningen om buekorpsene. Men 150-årsjubilanten Dræggens Buekorps har i hvert fall solskinnsoppslutning i år med 125 under fanen.

Det var ingenting å si på publikumsoppslutningen heller i går, selveste Dagen. Og buekorpsentusiaster er en tålmodig — og gjennombarket - rase. De vet at timeplanen sjelden holder, likevel møter de opp i god tid, venter og prater, for man treffer alltid kjente. Og gjør man mot formodning ikke det, prater man med ukjente - alle er jo der av samme grunn.

Minne og symbol

Det begynte i Dreggen. Både for 150 år siden og i går. Flaggheising om morgenen før korpset stilte på linje foran Mariakirken med 22 slagere og en god porsjon gamlekarer. Pluss publikum.

Seks faner vaiet mot vårlig løv da 4. løytnant, Baard Roald Monsen, holdt en kort tale ved minnetavlen i Kroken over stifterne. Derfra er det ikke lang vei til Dræggegutten, statuen over falne Dræggegutter i Annen verdenskrig og «et symbol på frihet for alle Dræggegutter,» som jubileumschefen Kenneth Faye Syversen sa i sin tale før bekransningen.

— Jeg må bruke papirer - har en god del ting å tenke på i dag, sa han lett unnskyldende innledningsvis. Han hadde vår fulle forståelse.

Salutt og fanfarer

Der var salutt fra Bergenhus og fanfare fra Mariakirkens tårn ved Kåre Henning Aarlie med sønnene Kaj Arne og Leif André både før og etter gudstjenesten der Christine Gulbrandsen sang sammen med Bergen Vocalis. Og i ytterkanten gled sjefsarrangør Rune Helljesen med mobiltelefon og detaljert kjøreplan. Kjekt å ha profesjonister i sin midte.

Deretter var det tid for tradisjonell meny i Håkonshallen for aktive og noen gjester: pølser, potetstapp og is. Blant talerne var varaordfører Kristian Helland som hilste fra kommunen, og utenfor sto buekorpsentusiastene og ventet.

Slagkraftig gjeng

Korpset kom sammen med en haglbyge, og borte fra alleen på Bergenhus hørtes Dræggemarsjen. Gamlekarene sto parat for å hilse sitt korps og hadde mobilisert til omtrent Nordnæs-standard (dette er for kjennerne) med ca. 225 fremmøtte, ifølge en erfaren gamlekarteller. For ikke å snakke om at de hadde mobilisert 48 slagere, så vidt vi kunne telle selv. Med syv faner i spissen var de et flott syn.

Til et Dræggejubileum hører også at kommandanten på Bergenhus inspiserer korpset. Flaggkommandant og sjef for Sjøforsvarets skoler, Bernt Grimstvedt, utførte oppdraget med glede og erklærte at jubileumsutgaven av Dræggens svarte til hans forventninger.

Parade på Festplassen

Komplimentasjonen, som det heter ien slik sammenheng, var lagt til Festplassen. Der var resten av de bergenske buekorps, inkludert jentekorpsene og det blandede Løvstakkens Jægerkorps, allerede på plass da jubilanten kom. (Men vi savnet Skansens fane?) Og så skulle varaordføreren ha talt, men han hadde allerede talt, så «da gir vi ham applaus, vi som ikke hørte talen,» sa konferansier Jan Rognaldsen.

Nygaards ved 1. kompanisjef Preben Albrechtsen og Nordnæs ved sjefen Thomas Laurentius Haaskjold Eide hilste sin lørdagskorps-«kollega» mens sjefen for Sydnæs, Gaute Skauge Bjørkhaug, hilste fra resten av korpsene. Og så kom Bertel Syversen fra foreldreforeningen og Bjørn Knutsen fra Dræggeguttenes Forening, og vi så hvordan guttene fra Skutevikens ble urolige hver gang noen omtalte dagens 150-årsjubilant som det første og eldste buekorpset. (Dette er også for kjennerne.)

Da gjenstod bare Dræggechefens takketale og parade for fanen. Sistnevnte ble sant å si litt forvirret og forvirrende der noen gikk og andre ikke, men Dræggens fanebærer Fabian Grimelund hadde i hvert fall et upåklagelig fotarbeid.

Og så kom nok en byge.