— Dette er livet. Og for meg har det akkurat begynt. Jeg prøvde første gang for et år siden.

Andre Natland (20) sitter midt på Finsevatnet. Han har et snowboard på føttene. Det er syv dagsmarsjer til nærmeste alpinanlegg. Finsevatnet er flatt.

Det meste er feil.

Bortsett fra én ting. Andre Natland har kroket seg fast til nådeløse naturlover. Et rastløst monster i 30 meter lange liner. Mens praten går, parkerer han kiten (av eng.: drage) loddrett over hodet. Havner kiten i feil sone på hvelvingen, slippes alle himmelens krefter løs på én kropp. Tabber betales i hard valuta og elleville luftferder. I verste fall brutale møter med Finsevatnet (1215 moh.).

— Det er for mye kastevind. Umulig å kontrollere hoppene, sier Natland.

Det blåser kuling i kastene. Kristen Gislefoss ville mumlet om uvær i fjellet. Turfolket ville spist appelsinen. Og snudd i tide.

Kiten lystrer sin herre. Den stuper mot horisonten. Andre Natland akselererer på flat mark.

FINSEVATNET ER EN HVIT lekestue. Det er januar og SnowJam 2003, historiens første storsamling av skiseilere og kitere på norsk snø. Entusiaster i skiseilermiljøet og det spirende kitemiljøet har gått sammen.

De håpet på 40 deltakere. Det kom 240.

De fleste har hjelm på hodet, og står spredt som det var konkurranse i isfiske. Men de kikker ikke ned. De ser opp. De trygler om vind mens de holder sine slumrende uhyrer i tømme. På vindgudenes kommando freser hissige nylonvinger mot himmelen. Noen har kiter, andre har skiseil. Hovedforskjellen er at kiten, som er formet som en vinge, kan hente vindkraft 20 til 30 meter over bakken.

Der blåser det alltid mer.

— Det er perfekte forhold for kiteskiing i Norge vinterstid. Det gjelder stort sett hele landet. Du kan bli dratt opp på en fjelltopp. Og kjøre på ski ned igjen, sier Einar Lofthus (38) fra Telemark og Rauland Kite Klubb.

Han er en av snowboardsportens gründere i Norge. Han var sentral i miljøet som fikk med Terje Håkonsen. Nå er kiteskiing førstevalget. Og mannen fra innovatørfylket tror kite kan bli folkesport.

— Jeg har enorm tro på dette. Og for 5000 kroner har du en kite som vil holde i mange år, sier Lofthus.

ETTER SINE BESØK i Kina kunne Marco Polo (1254-1324) fortelle at kineserne løftet krigere til værs med drager, for å spionere på fienden.

Ofte kom de ned i live også.

I våre dager er drager underholdning og transportmetode for lekne sjeler. I vakuumet etter 80-årenes windsurfingsbølge ble det utviklet kiter som trakk sin herre på brett over blå bølger.

Teknologien skjøt fart. Moderne kiter krysser godt mot vinden og trekker deg over jordens overflate i hastigheter opptil 100 km/t. Kiteboarding er de siste fem årene blitt den nyeste trenden innen vannsport verden over. En håndfull importører selger kiter på det norske markedet tilpasset bruk i vann og på land. Prisene er fra 3000-4000 kroner, og varierer med størrelsene fra et par kvadratmeter til nærmere 20.

— MED KITE FØLER MAN SEG i ett med naturen på en egen måte. Det er ikke akkurat som å spille golf, sier Sarina Erstad (26) fra Bergen.

— Men jeg spiller ikke golf, altså.

Hun har alpinstøvler på føttene, snøbriller og en trapes rundt livet. Sammen med Nina Karlsen (27) og Siri Støren (24) skal hun slippe 2,5 kvadratmeter nylonvinge løs i de lavere luftlagene over Finsevatnet.

— Dette gjør meg lykkelig. Og det er ikke så farlig, sier Nina Karlsen.

Jo, forresten.

— Men, ufarlig om du forstår risikoaspektet, sier hun.

Og kjenner kunsten.

JAG ETTER VIND: Sjansen øker for at du snart blir forbikjørt av en kiteskier i norske vinterfjell. Over 200 entusiaster var samlet på SnowJam forrige helg, blant dem flere utlendinger. FOTO: JAN M. LILLEBØ