• Vi ønsker at biskopen skal være vår døråpner i Bergen fengsel, sier langtidsfangen Stian Lorentzen. Ikke for sin egen del. Men for de mange barna til de innsatte.

RUNE VALDERHAUG

Før helgen kom biskop Ole D. Hagesæther på besøk i Bergen fengsel for å sette fokus mot barnas situasjon. Og til høsten tar Hagesæther initiativ til et eget prosjekt for å gi de innsattes barn en egen advokat og medhjelper bak murene for at de kan få mer og bedre kontakt med far eller mor, som soner sine dommer.

— Jeg vil se om det er mulig å finne midler til en prosjektstilling, der en barnepsykolog eller annen fagperson kan bidra til å gjøre det enklere for barna å være sammen med mor og far bak murene, og gå aktivt inn i de mange utfordringene barn av de innsatte representerer. Her dreier det seg om foreldrenes forhold seg imellom, om den innsattes mulighet til å fungere som far eller mor, og ikke minst barnas mulighet til å kunne ha en best mulig kontakt med den av foreldrene som sitter i fengsel, sier Hagesæther.

Mange barn berørt

Både fengselsdirektør Kjetil Evjen og innsatte fedre synes ideen er god.

— Men dette arbeidet må først og fremst ha fokus på barna, legger Evjen til. Han vet ikke hvor mange barn som har en av foreldrene på celle i Bergen fengsel. Men trolig er flere norske barn enn innsatte berørt av konsekvensene av et fengselsopphold.

Stian Lorentzen er ettbarnsfar og veteran blant de innsatte. Han synes det er positivt at biskopen bryr seg om barnas situasjon, og roser også fengselsledelsen.

— Mulighetene for kontakt er blitt mye bedre etter at vi tok opp denne saken. Betjentene, som i sivil følger oss når vi møter barna våre i Bergen sentrum er utrolig proffe, sier han.

Tenker på barna hele tiden

Ronny er tobarnsfar og soner sin første, men lange dom i Bergen fengsel. Han synes det er enestående at biskopen bryr seg om barna til de innsatte.

— At biskop Hagesæther i det hele tatt tar seg tid til og vil høre på oss er jo helt fantastisk. Som far synes jeg jo det er viktig å være til stede i livet til barna mine. Men det er jo ikke lett når jeg sitter i fengsel, forteller Ronny.

Han sier at han har fortalt barna at han sitter i fengsel. Nå møter han dem ca. hver tredje måned under fremstillinger utenfor fengselet.

— Jeg savner dem hver eneste dag. Jeg har veggen full av bilder inne på cellen. De er med meg hele tiden, legger han til.

I Bergen fengsel har en gruppe innsatte i samarbeid med fengselsprestene startet en egen foreldregruppe. Dessuten er besøksrommet pusset opp, malt i barnevennlige farger, leker er kommet på plass, og de innsatte har selv dekorert et uteareal med fargerike figurer av Donald, Mummitrollene, kaptein Sabeltann, Tommy og Tigeren og andre flere populære barnefigurer. Biskop Hagesæther har også støttet med penger til oppussingen fra det kirkelige barneårets budsjett, - og litt til, som han uttrykker det.

Barn i klemme

— Motivet mitt er ikke at de innsatte nødvendigvis skal få det bedre, men at barna deres skal kunne ha kontakt med foreldrene. Når far eller mor kommer i fengsel, havner barna i en alvorlig klemme, en slags sorgprosess. Men de har jo ikke selv bedt om å komme i denne situasjonen, sier Hagesæther.

Hagesæther møtte fire innsatte, som til sammen har seks barn. Han ble imponert over måten de har tatt initiativ til å kunne gjøre kontakten med og omsorgen for barna bedre. Han er også fornøyd med at fengselsledelsen har møtt de innsattes ønsker om å ivareta foreldrerollen på en positiv måte. Og ikke minst er han glad for å gjøre de innsatte fortelle om sine forhold til fengselsprestene Helge Hitland og Stein Rune Ottesen, som står helt sentralt i arbeidet med å bygge ned murer mellom innsatte og barna deres.

Tenner et lys

— Med prestene kan vi snakke om alt. De er alltid til stede, og kan snakke med oss uten at vi må søke om det, sier Ronny. Han forteller at noe av det mest meningsfulle han gjør bak fengselsmurene er å tenne lys for de to barna sine i fengselets kapell. Noen av de innsatte forteller at de aldri føler seg så nær sine barn, som når de står ved lysgloben i kapellet og tenner et lys for dem.

Biskopen lytter til det både de innsatte, prestene og fengselsdirektøren har å si. Og før han vandrer ut fengselsporten sier han:

— Jeg kommer nok også til å tenne et lys og be en bønn for dere utenfor murene.