Forsvarsminister Donald Rumsfeld har ikke mange venner han kan dolle seg med for tiden. Jo nærmere krigen kommer, jo færre vil vite av den krigerske Donald som hersker over verdens største krigsmaskin. Uartikulert, brølende.

Men en kollega kan han stole på. Den norske Dolly, hans nære og kjære venninne i vårt lokale, lille Pentagon. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold. Hun som mener at Donald er så uvanlig intelligent og sjarmerende.

Det begynte trolig denandre april i fjor. Etter et halvt år som norsk forsvarsminister ble KKD invitert til Pentagon, rett over Potomac-elven, som skiller Washington DC fra Virginia. Denne mastodonten av en festning som sto ferdig i 1943, mens verdenskrigen raste som verst.

Et geledd av stramme marines sto strengt oppstilt og skjermet den norske ministeren på vei fra limousinen og inn i den femkantete murkolossen. Ved hennes side gikk Donald.

Etter møtet fortalte de to strålende at de hadde diskutert forsvarsspørsmål av felles interesse.

Ja, det skulle vel bare mangle.

Kanskje ender det opp med at Norge kjøper nye jagerfly fra USA i stedet FOR fra Europa.

I hvert fall har Krohn Devold kjøpt seg Burton snøbrett fra Amerika som en start.

Senere har de hatt mange gode møter, som det heter. I Nato-regi eller på tomannshånd. Kjemien er som det sømmer seg mellom to kalde krigere.

Nå har det alltid vært et nært og godt forhold mellom norske og amerikanske forsvarsministere. Fra Jens Chr. Hauge (1945-52) bygde opp det norske militæret etter krigen, til Robert McNamara på sekstitallet forsøkte å bombe Vietnam tilbake til silurtiden. Og like til nå.

Unntaket som bekrefter regelen var et svært anstrengt forhold mellom Johan Jørgen Holst og Richard Perle, først på nittitallet.

Men Perle var bare viseforsvarsminister. Til gjengjeld var han hauk, god som noen

Aldri tidligere har imidlertid hengivenheten og den gjensidige beundringen vært så klart uttalt som nå: Førkrigsvinteren 2003.

Kristin Krohn Devold har alltid likt seg best sammen med menn. Ingen som kjenner henne ble derfor overrasket da hun tok jobben som forsvarsminister, og ikke for eksempel sosialminister eller barne— og familieminister.

— Jeg har alltid vært mest sammen med gutta, og bestandig likt meg i maskuline miljøer. På Handelshøyskolen i Bergen, i jobben min hos Norsk Data, i Justiskomiteen og i forsvarspolitikken har miljøet vært dominert av menn. Jeg kan ikke uttale meg om kvinnearbeidsplasser. Dem har jeg ingen erfaring med, sa hun i et dybdeintervju med damebladet Henne.

Ingen kan være i tvil om at hun trives i cockpiten på et jagerfly, eller blant tøffe marinejegere på manøver i barsk natur.

Vi har vel aldri før hatt en statsråd for det militære som til de grader har posert ute i felten.

Hennes forgjenger Jørgen Kosmo var mest spektakulær da han stilte i hvit dress blant svartkledde kolleger på et Nato-møte.

Mens herrene Holst og Godal stort sett spankulerte rakrygget mellom æresgeledd noen skritt bak kongen når de var ute i de fri.

Det skal derfor Kristin ha. Pressefotografene elsker henne, like høyt som Donald. Forsvarets Forum må ha et Kristin-arkiv like voluminøst som Samantha Fox-samlingen på en middels brakke i Indre Troms.

Men av og til blir det galt.

Derfor har Forsvarsdepartementet bestemt at det bildet KK (tidligere Kvinner og Klær) tok av vår forsvarsminister i T-skjorte med Stars and stripes over brystet, ikke skal selges videre fra fotografen.

Vi andre må nøye oss med en faksimile.

Det var likevel ikke første gang KKD brøt med konvensjonene. Alt som 13-åring tok hun en beslutning som ikke var konform. Hun forlot hjemmet i Ålesund og flyttet inn hos bestemor.

Nå var det ingen lang flukt. De bodde i samme hage. Men for en ung jente var det dramatisk nok å flytte ut fra mor og far og inn til mormor.

Hun ble lei av å krangle med foreldre og småsøsken, eldst som hun var i en flokk på fire. Opprøret var likevel ikke politisk betinget, slik ungdomsopprør ofte er. Det var ingen flukt fra borgerskapet til Blitz. Hun har alltid holdt seg på høyre flanke, selv om hun var rødruss, og ikke blåruss da hun sprang ut i full blomst, våren 1980. Dette åpenbare venstreavviket har hun senere korrigert, både ved NHH og senere Forsvarets høgskole.

For Kristin kommer fra et møblert skipsmeglerhjem, og mamma Kristin Krohn Devold (!) møtte på Stortinget før datteren.

Gamle-Kristin var vararepresentant for Høyre fra Møre og Romsdal, mens dagens Krohn Devold er innvalgt fra Oslo.

Likevel har hun beholdt den skånselløse sunnmørsdialekten. Hun snakker kontant og direkte. Ja, enkelte har sammenliknet henne med Valgerd Svarstad Haugland på en klar dag.

— Du snakker til alle som om du snakker til barna dine, har hun fått høre.

— Mulig det, svarer hun tilbake - det skal jeg fortsette med, selv om det betyr at også barn forstår meg.

Men også store gryter har ører. Det fikk hun erfare da kjeften glapp under NRK-programmet «Først og Sist» i høst. Da hun åpent innrømmet at hun ikke hadde kontroll med det som skjer i hennes eget departement.

Det skulle hun ikke sagt, selv om det sikkert er sant.

Den gang var det klasebombene på Dovrefjell som var problemet.

Siden har mennesker i hennes departement gjort en rekke andre ting som ikke alltid virker like gjennomtenkt.

Nå har Kristin begynt å tie. I stedet taler hennes pressetalsmann. Det er lenge siden hun selv har sagt stort.

Noen synes det er like greit.

Men de fem krigsheltene fra tungtvannsaksjonen på Vemork syntes det var leit at hun ikke kom til 60-årsjubileet forrige fredag.

For fruen hadde vinterferie og sto på snøbrett i Hemsedal.

Så leit var det at Høyres permitterte forsvarsslugger Ingvald Godal tordnet mot henne i NRK Telemark-sendingen.

Høyre tok deretter ansvar og sendte utenriksminister Petersen til Rjukan i stedet.

Og strengt tatt har jo tungtvannet en utenrikspolitisk dimensjon.

- Pengar er størkna mannesveitte, , sa A.O. Vinje en gang. Og sunnmøringene er glade i penger. Kanskje er det derfor Ålesund er den eneste norske byen som har et idrettslag oppkalt etter en deodorant: Rollon.

Det var her Kristin Krohn Devold startet sin sportslige karriere, i håndballhallen. Senere har hun hatt mange baller i luften. Hun dyrker fysisk aktivitet, i flere former.

Utendørs er hun en pasjonert snøbrettkjører, helst i åpent lende, ikke så ofte i halfpipen. Hun bader gjerne naken i et øde fjellvann, om det passer. Innendørs går det helst i aerobic, i stram regi av et treningssenter.

— Fysisk aktivitet tømmer hjernen for tunge tanker, som hun sier.

Som stortingsrepresentant var hun en (h) yppig gjest i kjelleren, der det trenes både svett og tett. Tre ganger i uken er det Friskis&Svettis der nede - fra u-autorisert hold karakterisert som husmortrim.

Nå er det lenge siden gutta på husmortrimmen har hatt gleden av å se henne hos seg.

Vi må nøye oss med de andre husmødrene, som i likhet med oss, gjør så godt de kan.

Fortsatt kan vi observere forsvarsministeren i Løvebakkens trimrom, men da helst i langsprang på en av tredemøllene. Full fart fremad, på stedet hvil.

Selv om hun aldri har vært anorektisk, har slankehysteriet en gang nesten tatt overhånd. Da var hun nede i 47 kilo (matchvekt 60 kg) Hun laget mat til andre, men spiste ingenting selv.

Men en forelskelse (!!) var det som skulle til for å få matlysten tilbake.

Siden har hun aldri slanket seg, bare spist sunt og trent godt.

Privatlivet til folk har vi ingenting med. Derfor graver vi ikke der, unødig.

Men i flere intervju har Kristin Krohn Devold fortalt om krisen hun og mannen gjennomlevde for en tid tilbake.

Ekteskapet med Jan Gunnar Asbjørnsen haltet, og de to valgte ett års separasjon. I motsetning til mange andre fant de sammen igjen, og ekteskapet overlevde.

— Vi har i grunnen alltid hatt det godt sammen, men vi trengte litt avstand fra hverandre, har hun svart når nysgjerrige journalister har spurt.

Ellers prøver hun å skjerme sine private rom så godt det lar seg gjøre, og skal respekteres for det.

Ikke alle offentlige personer behersker den balansen.

Frokosten hjemme med Kristine og Peder er hellig, det samme er helgene de kan tilbringe på hytten i Hemsedal. En hytte familien kjøpe en mandag, etter at mor hadde stått på Høyre-stand i bygda, på lørdag.

Her på bruket studerer hun andre slekter, og slekters gang, som dem Sigrid Undset og Vera Henriksen beskriver i sine historiske romaner.

Eller Saabye Christensens mer urbane skildringer av mellommenneskelige relasjoner i vår rastløse tid.

Rask har hun alltid vært, både i idrett og politikk. Og karrieren har steget like steilt som en F 16 fra runwayen til himmelbanen.

Raskest var hun to dager etter utnevnelsen som forsvarsminister, i oktober 2001.

Generalinspektøren for Luftforsvaret hadde ytret seg med et ønske om nye fly.

Han ville ha 60 jagerfly.

— Ja, det skal han få, om han trenger det, svarte den ferske statsråden. Uten å ta i mente at Stortinget for lengst har lagt 48 fly i sine planer.

Den gang var det finansminister Per-Kristian Foss som måtte stoppe henne.

Han så regningen for seg, og trakk fra et dusin fly på Forsvarets bestillingsliste.

For en milliard her og en milliard der, det blir fort penger av det.

Selv for en sunnmøring.

TALEFØR

Første gang Kristin holdt en tale offentlig, var i sin egen konfirmasjon. Det var forventet i hennes familie at hun gjorde det, og det gikk bra. Dessuten er hun storesøster, og vant til å gå først.

HJEMMEKJÆR

Mange møter og hyppige reiser, likevel prøver Kristin så godt hun kan å skjerme familien, og å være mest mulig til stede for sine barn. Hun overnatter aldri flere enn en natt borte, om hun ikke må.

HANDLEKRAFTIG

Hun er ingen shopping-freak, av typen shop till you drop. Sel v om hun stakk av fra sine oppassere under et Nato-møte i Roma for å snope litt i butikkene. Det er mer slik at hun skylte ned søsterens tøfler i toalettet da hun hadde fått et par som Kristin hadde ønsket seg svært.

Eller da hun stumpet sigaretten i neven på en lommetjuv, på en Oslo-restaurant.

KARRIERE

Hun er ingen typisk politisk broiler. Begynte først med politikk i en bydel i Oslo da hun trengte barnehageplass. Fra bydelsutvalget gikk veien til Rådhuset, (1991) så til Stortinget (1993) og deretter til statsrådsposten i 2001. Hun ledet justiskomiteen fra 1997-2001.

JENTE FOR SIN SAK: Kristin Krohn Devold har alltid likt seg best sammen med menn. - Jeg har alltid vært mest sammen med gutta, og bestandig likt meg i maskuline miljøer, sier Kristin Krohn Devold.
FAKSIMILE FRA KK