Bergen tingrett denne uken. Kvinnen går frem til vitneboksen og setter seg. Det som nå skal skje er norsk rettshistorie.

Dommer Håkon Rastum spør om fremgangen hennes og konstaterer at urinprøvene fortsatt er rene.

— Har du hatt eksamen? spør han.

— Jeg er ferdig. I forrige uke, svarer hun.

— Har du fått resultatet? Gikk det bra?

— Ja da.

Dommeren avsier sin kjennelse. Bergenskvinnen er den første som har kommet helskinnet gjennom prøveprosjektet Narkotikaprogram med Domstolkontroll.

Fem pakker heroin i kroppen

Men først og fremst er det en stor dag for kvinnen selv.

— Hvis jeg hadde blitt dømt til fengsel, hadde jeg først sittet i soningskø, deretter sonet. Jeg hadde antagelig akkurat kommet ut av fengsel nå og fortsatt å koste samfunnet masse penger. Isteden er jeg rusfri, har fått meg utdannelse og en deltidsjobb. I fjor betalte jeg 67.000 kroner i skatt. Det føles veldig bra, sier hun.

**Les også:

21 av 34 har falt fra**

I august for nesten tre år siden var utsiktene hennes helt andre. Kvinnen som nå er i 40-årene, hadde ti år som heroin— og pilleavhengig bak seg. Tre straffedommer samt en bot har hun fått med seg på veien.

— Jeg ble regnet som en av byens mest belastede og tyngste rusmisbrukere. Mitt verste minne var da jeg måtte ringe Barnevernet og be dem ta vare på barna mine. Jeg ville de skulle ha det trygt, sier hun.

I august 2004 avlyttet politiet telefonen hennes og spanet på henne. En morgen slo de til og pågrep henne på jernbanestasjonen. Det viste seg at hun hadde med seg 50 gram heroin skjult i kroppen.

- Livet var så monotont

Tre måneder senere ble hun dømt til ett år og seks måneders fengsel. Ett år ble gjort betinget.

For mildt, mente statsadvokaten og anket. Dermed skulle saken tas opp på nytt i Gulating lagmannsrett i april 2005.

Men mye skjedde i mellomtiden.

— Jeg hadde vært rusfri hele vinteren. Sa til meg selv: Jeg orker ikke mer. Orket ikke å ha politiet i hælene hele tiden, å ikke ha kontakt med familien. Livet var så monotont. Alt var bare rus, rus, rus.

Samtidig ble prøveprosjektet Narkotikaprogram med Domstolkontroll startet i Bergen og Oslo.

— Jeg gikk på metadon og hadde hatt et opphold på Bergensklinikkene. Jeg hadde aldri hørt om programmet, men en på Strax-huset sa jeg burde prøve å komme med.

Da saken kom opp for Gulating, ble det lagt frem en personundersøkelse som konkluderte med at hun var egnet for programmet. Men statsadvokaten mente at forbrytelsen var for grov. Den burde straffes med to år og ti måneders fengsel.

De syv dommerne var uenige: De ville gi kvinnen en sjanse.

Sug etter rus

Nå, etter to år, er hun ferdig i programmet. Ikke bare har hun fått seg en utdanning og en deltidsjobb i det offentlige. Hun har også tatt opp kontakten med sine barn, som nå er store.

— At jeg ikke har mistet dem likevel, at de tør å snakke med meg om dette, er det beste som har skjedd meg. Jeg er så glad for at de likevel har fått en bra oppvekst i en fosterfamilie.

Hun tror at barna, jobben og mulighetene for mer utdanning skal få henne til å stå imot russuget, dersom det melder seg igjen.

— Å fylle dagene med innhold, er grådig viktig. Desto mindre tid du har til å ruse deg, desto lettere å stå imot. Og jo mer du har å miste, desto lettere å stå imot.

Nå ser kvinnen frem til et helt vanlig liv med utdanning, jobb og fri i helgene. Et A4-liv.

«40-ÅRSKRISE»: - Jeg orket ikke mer. Orket ikke å ha politiet i hælene hele tiden, å ikke ha kontakt med familien. Livet var så monotont. Alt var bare rus, rus, rus, sier kvinnen. - Det var vel en 40-årskrise som slo rett vei ...
Ørjan Deisz