Snekkerblyanten fyker rutinert over en plate som skal skjæres til. I en bakgård i Bergen sentrum står «Odd» og jobber med et par kolleger.

— Livet nå handler om arbeid og unger og familie. Før var det bare penger til rus som betydde noe, sier 30-åringen.

For åtte-ni år siden var han en rusmisbruker som gikk inn og ut av fengsel. I 2006 hadde han akkurat sonet ferdig en dom på fem måneder, og lå an til å havne i fengsel igjen. «Odd» merket at nok var nok. Han ville gjøre noe med livet sitt.

- Tøft

«Odd» ble en av de første i landet som fikk tilbud om å dømmes til behandling i stedet for fengsel. Det skjedde gjennom prøveprosjektet Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). Han måtte forplikte seg til å følge et narkotikaprogram i to år.

Tilbudet gis til tunge narkotikamisbrukere som er gjengangere i rettsapparatet. Riset bak speilet: Brudd på reglene sender deltakerne tilbake i fengsel.

— For en narkoman med alvorlige rusproblemer, er det tøft å gå rusfri så lenge. I to år måtte jeg levere urinprøve for å bevise at jeg ikke ruset meg. Men jeg slet meg gjennom, på godt og vondt. Jeg har ikke hatt tilbakefall, sier 30-åringen.

Multiproblempersoner

Nå har Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) gjennomgått resultatene av ND-programmet. Siden 2006 har det vært prøvd ut i Bergen og Oslo.

Forsker Sturla Falck, som har hatt ansvar for evalueringen, mener resultatene er gode.

— Dette er multiproblempersoner som du skal prøve å få til å fungere ålreit. Alle er gjengangere med mange dommer på seg fra før, tiår med rusmisbruk. Mange er også tungt belastet med psykiatri og barnevern, sier Falck.

Evalueringen hans, basert på en oppfølging av 115 ND-dømte, viser at over en tredel har fullført programmet.

— Det er et bedre resultat enn det meste som skjer i rusbehandling ellers. Å få en tredel av disse tilbake i samfunnet er godt gjort, sier Sirus-forskeren. Han viser til at også de som dropper ut av programmet, får noe igjen for det.

Kun åtte prosent i fengsel

Av Falcks rapport fremgår at gjengangere som dømmes til fengsel for narkotikaforbrytelser, har et tilbakefall på 85 prosent.

I ND-programmet er kun åtte prosent av dem som fullførte i fengsel etter to år.

Her er andre positive resultater Falck trekker frem er, både for dem som fullfører ND-programmet og for dem som dropper ut:

Signifikant nedgang i både sprøytebruk og medisinbruk.

Mindre kriminalitet.

Bedre psykisk helse.

Mye bedre fysisk helse.

«Helt naivt»

— Å tro at et program kan være så bra at det gir null tilbakefall til rus og kriminalitet, er helt naivt. Hvor mye tilbakefall det er i ND, må undersøkes nærmere om noen år. Men det tenkelig at rundt halvparten av dem som har gjennomført, vil klare seg utmerket. Sammenlignet med fengsel, er jo det et langt bedre resultat.

Forskeren forteller at verdien av å holde en tidligere gjengangerkriminell ute av fengsel, er enorm. Han tror ND-programmet, hvis det blir en nasjonal satsing, har stort potensial.

— I Norge tror jeg i hvert fall at 300- 400 personer i året kan dømmes til behandling i stedet for fengsel gjennom dette programmet, sier Falck. Han poengterer de enorme samfunnsmessige gevinstene for hver person som kommer seg ut av fengselstralten.

- Verdt det

Sirus’ evaluering blir av justis- og helsedepartementet ansett som så positiv at regjeringen i utgangspunktet vil forlenge prøveperioden for ND-programmet ut 2015. I statsbudsjettet står det at «det vurderes å gjøre ordningen permanent fra 2016».

«Odd» synes absolutt ordningen som ga ham et nytt liv, bør være noe alle kan få tilbud om.

— Om det bare er én eller to i året som greier å komme seg gjennom programmet, er det verdt det i mine øyne, sier 30-åringen.