KRISTIN JANSEN

— Min klient blir dømt for en form for industrivirksomhet. Det er feil. Han er en vanlig turist som tok med seg noen jakker hjem fra ferie, sier advokat Vegard Sandø Austgulen.

Det var i 2003 33-åringen på en ferie i Kina kjøpte 15-20 allværsjakker av merket Norrøna og Bergans. Han betalte 200-250 kroner per stykk. Vel hjemme i Bergen kom han i kontakt med en mann som skulle selge jakkene videre på sitt arbeidssted. Prisen ble satt til 1500 kroner. Mannen solgte 8-10 jakker til sine kolleger, men fikk etter hvert så mye bråk at han leverte de resterende jakkene tilbake til 33-åringen sammen med salgsinntektene. Retten la til grunn at det ble solgt til sammen 15-20 allværsjakker. Dette er en form for uregistrert næringsvirksomhet med økonomisk vinning som mål.

33-åringen hevdet i retten at han ikke visste at jakkene han kjøpte i Kina, og solgte videre i Norge, var falske. Retten trodde imidlertid ikke på denne forklaringen og la i stedet stor vekt på at det er lett å merke forskjellen mellom en falsk og ekte jakke, og at 33-åringen har krenket en innarbeidet merkevare. Det ble også lagt vekt på at han har utnyttet en villfarelse hos kjøperne ved at jakkene gjennom merking fremstod som vanntette. I virkeligheten er de enkle bomullsjakker. Bergensmannen ble dermed dømt for bedrageri og overtredelse av varemerkeloven.

Opprinnelig var 33-åringen også tiltalt for heleri, men under rettsforhandlingene frafalt aktor Tore Johan Sørland dette punktet.