Onsdag skrev BT om gallerieier Reidar Osens syv år lange kamp mot Bergen tollvesen og staten. Spørsmålet om Osen skulle betale toll på tre russiske elvebåter han hadde kjøpt, gikk helt til Høyesterett. Der vant Osen, til tross for at han hadde tapt i alle andre instanser.

Grunnen til han tapte i de lavere instansene, var at tollvesenet og senere Regjeringsadvokaten mente domstolene ikke kunne overprøve tollvesenets vurdering.

Det var advokat Ragnhild Noer hos Regjeringsadvokaten som prosederte for staten i saken mot Osen.

Hun sier det er flere områder enn enkelte tollspørsmål der forvaltningens vedtak ikke kan overprøves av domstolene.

Hun trekker frem plan og bygningssaker, og skattesaker.

Forvaltningsekspert Jan Fridtjof Bernt ved UiB gir Noer rett i at det er områder hvor domstolene ikke prøver forvaltningens avgjørelser til bunns, men gir større eller mindre spillerom for «fritt skjønn» eller «forvaltningsskjønn»

— Dette er gjerne spørsmål som anses å angå politiske prioriteringer eller valg, eller utpreget forvaltningsmessige hensiktsmessighetsvurderinger. I Osen-dommen påsto Regjeringsadvokaten at ut fra lovens ordlyd og enkelte uttalelser i forarbeidene, var spørsmålet om Osen skulle gå fri for ansvar fordi det «ikke var noe å legge vedkommende til last». Et slikt forvaltningsskjønn kunne ikke overprøves av domstolene, mente han. Dette avviste Høyesterett bl.a. under henvisning dels til vurderingstemaet allmenne - og nærmest moralske - karakter, forklarer Bernt.