– Jeg ønsker ikke å svare på de spørsmål som stilles.

– Jeg tviler på at det er så mange som vil delta.

– Jeg er ikke interessert i at opplysninger om min person kommer ut i avisen.

Slik var responsen da bt.no ba våre lokale dommere om å redegjøre for sin yrkesbakgrunn.

I Høyesterett kan hvem som helst gå inn på nettet og sjekke CV-en til landets øverste dommere, komplett med tidligere arbeidserfaring og verv.

– Dette er lagt ut i åpenhetens tjeneste. Det er viktig at folk vet noe om bakgrunnen til dommerne. De som vil undersøke forhold rundt dommernes habilitet kan gjøre det, sier informasjonsrådgiver i Høyesterett, Svein Tore Andersen.

Slik er det ikke i de lavere rettsinstansene.

Bred erfaring

Det er et uttalt mål fra politisk hold at norske dommere skal ha en bred yrkesbakgrunn, og at hver domstol skal ha et bredest mulig sammensatt dommerkorps.

Tidligere undersøkelser har vist at flertallet av dommerne kommer fra forvaltningen eller påtalemyndigheten.

For å undersøke sammensetningen i yrkesbakgrunn hos de lokale dommerne, sendte bt.no i begynnelsen av februar et spørreskjema til dommerne i Bergen tingrett, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Etter to måneder og gjentatte påminnelser har 15 av 59 spurte dommere svart.

På bt.no senere i dag: Her er svarene dommerne ikke ville gi

– Burde svart

– Den typen informasjon synes jeg samfunnet har krav på. Den burde egentlig ligge på domstolenes hjemmesider. Hvis den ikke gjør det, så synes jeg dommerne burde svare når de får spørsmål om dette fra media, sier Anders Ryssdal, leder i Advokatforeningen.

– Hvorfor?

– Det har med retssikkerhet å gjøre. Dommerens bakgrunn kan i enkelte saker ha betydning for hans eller hennes habilitet, og da er det jo viktig for partene å kunne finne ut hva slags bakgrunn de har, sier Ryssdal.

Justisminister Knut Storberget vurderer nå om opplysninger om yrkesbakgrunn for alle dommere bør være offentlig. Les mer her.

Bør dommernes yrkesbakgrunn være offentlig? Si din mening her!

Sidegjøremålsregister

Tingretter og lagmannsretter er som regel opptatt av å følge Høyesteretts eksempel. Slik er det ikke i dette tilfellet.

Domstollederne i tinghuset henviser til sidegjøremålsregisteret på domstolenes nettsider.

I dette registeret finner en imidlertid bare dommernes siste stilling før de ble utnevnt. Det gir ikke noe fullstendig bilde av dommernes yrkesbakgrunn. Alle dommerne er heller ikke innført i registeret.

Lederne i de lokale domstolene oppgir dommernes sikkerhet som årsak til at de ikke vil svare. Les mer her.

– Det er positivt at folk vet noe mer om hvem deres dommere er. Jeg tror det vil styrke tilliten til domstolene, sier tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith til bt.no.

Han ledet Domstolkommisjonen, som i 1999 kom med forslag til reform i domstolene. Etter utredningen ble det vedtatt at alle søkerlister til dommerembeter, med fullstendig oversikt over søkernes yrkesbakgrunn, skal være offentlige.

– Skuffende

I en egen håndbok for hvordan dommere skal forholde seg til mediene, er hovedsynspunktet:

«Dommerne bør ha størst mulig grad av åpenhet i forhold til mediene».

– Åpenhet blant dommerne er enormt viktig. Det bidrar til å legitimere hele rettssystemet. Dommerne bør vise maksimal åpenhet, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.

– Det er skuffende at så få har svart. Det er pressens oppgave å informere om hvem dommerne er og om deres bakgrunn. Jeg ser ingen grunn til at dommerne i Bergen ikke skal kunne bidra til å skaffe slik innsikt. Dette har åpenbar offentlig interesse, sier Kokkvold.

TAUSE: - Dommere bør ikke isolere seg fra det samfunnet vi lever i, heter det i dommernes egen mediehåndbok. Dommerne i Bergen får nå kritikk fra Advokatforeningen og Norsk Presseforbund, etter at flertallet ikke ville svare på bt.nos undersøkelse.
Brekke, Eirik
KRITISK: Anders Ryssdal, leder i Advokatforeningen.
FOR ÅPENHET: Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith.
SKUFFET OVER DOMMERNE: Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.
Roald, Berit