• Liten skriftstørrelse
• Mellomstor skriftstørrelse
• Stor skriftstørrelse

– Dette er virkelig ille for meg. Jeg får bare støtte fra Lånekassen i tre år. Nå må jeg i verste fall starte på nytt med et annet tema, sier Bishnu Regmi som er kvotestudent fra Nepal.

Han studerer insekter i vann med og uten rovfisk og har gjort deler av studien i Myravann. Vannet ligger i Bjorheia landskapsvernområde i Nesttunvassdraget – en unik forskningslokalitet for Universitetet i Bergen gjennom 30 år.

– Stimer av fisk
Få arter er så uønsket som abbor på Vestlandet. Forrige torsdag ble det klart at store mengder av rovfisken stimer rundt i vannet som før bare hadde gjedde og ål.

– På to timer var garnene smekkfulle av abbor, forteller biologiprofessor Petter Larsson ved Universitetet i Bergen.

Allerede i fjor fattet de mistanke om at noe var i ferd med å skje. Mindre planktonkrepsdyr og en betydelig økning i planteplankton ble observert. I år kom fiskestimene.

– Utsettingen av abbor må ha skjedd for to til tre år siden. I 2004 satte vi nemlig ut en garnlenke for å kontrollere at innsjøen var fri for pelagiske fisk og fikk ingen, sier Larsson.

– Blottet for kunnskap
Han nevner flere forhold som gjør Myravann interessant i internasjonal forskningssammenheng.

• Vannet ligger øverst i et vassdrag. Eneste fiskeslag har vært gjedde og ål.

• Gjedden har ikke bunndyr og plankton på menyen – noe som har gitt en rik fauna av virvelløse dyr.

• Store vannlopper har effektivt forhindrer algeoppblomstring.

– De spesielle forholdene i vannet har resultert i mange hovedfagsoppgaver, doktorgradsavhandlinger og internasjonale publikasjoner, sier Larsson.

Nå frykter han økt algeoppblomstring, og at hele økosystemet går tapt.

– De som har stått for utsettingen av abbor har gjort miljøkriminalitet av verste sort og vært totalt blottet for biologisk kunnskap.

– Får frysninger
– All slik fiskeutsetting får det til å gå frysninger nedover ryggen min. Dette er strengt ulovlig, og vi ser på det som alvorlig miljøkriminalitet, sier fiskeforvalter Atle Kambestad hos Fylkesmannen i Hordaland.

Han understreker at abbor er en uønsket art på Vestlandet. Den har enorm formeringsevne og utrydder raskt andre arter. Fiskeforvalteren vurderer nå å anmelde forholdet til politiet.

– Hvem kan stå bak noe slikt?

– Noen må ha båret den. Myravann er en sidegrein der det ikke er mulig for fisken å komme opp. På Sørlandet har vi sett at tyskere bruker levende agn som danner nye bestander.

Giftbehandling
Også Direktoratet for naturforvaltning tar sterke ord i bruk:

– Enhver spredning av fremmede arter ser vi svært alvorlig på. Det er en av de største truslene mot biologisk mangfold og det verste miljøtiltaket vi ser, sier seniorrådgiver Jarle Steinkjer.

Over ferien vil han straks ta kontakt med Statens naturoppsyn og be dem undersøke forholdet.

– Vi må vurdere faren for videre spredning og eventuelt å ta ut hele bestanden. Da er giftbehandling dessverre eneste mulighet.